Uke 27 - 2015
Dr. Richard Neuhauss, Garten in Grosslichterfelde. Boothstr. 17, 1901. Tilhører Preus museums samling.
Nobelprisvinnende fargefotografi
Selv om vi har 1839 som fotografiets fødselsdag, skulle det ta nesten 100 år før man kom fram til en tilfredsstillende fargeprosess. Fargefotografi ble ikke vanlig i bruk før på 1950-1960-tallet. Mange forskjellige prosesser ble utviklet, prøvd, brukt og forkastet igjen. Dette bildet er et eksempel på en av prosessene, den eneste som faktisk gir en perfekt gjengivelse av fargene vi har rundt oss. Bildet kalles en Lippmann-plate, og er oppkalt etter oppfinneren.
Den franske fysikeren Gabriel J. Lippmann presenterte i 1891 en fargefotografisk metode som arbeidet med interferensmønster mellom forskjellige bølgelengder av lys. Metoden var så vitenskapelig enestående at han fikk Nobelprisen i fysikk i 1908 for den.
Teknologien gir kanskje det mest korrekte fargebildet som er mulig å lage fotografisk. Men som med det meste som er bra, har prosessen sine ulemper. Det kan for eksempel ikke mangfoldiggjøres, det trengs hjelpemidler (som et prisme) for å se på bildet, og lange lukkertider gjør det vanskelig å fotografere levende objekter. Og til sist; som reflekterende medium under fotografering brukes giftig kvikksølv, noe som ikke gir det beste arbeidsmiljøet for fotografen
Bildet som sees her på siden er selvsagt en avfotografering av den originale platen, den riktige opplevelsen av fargene får man bare ved å betrakte platen i virkeligheten – reflektert i et speil eller med et prisme. Hele historien om Lippmann-prosessen kan du lese i Preus museums jubileumsbok som kommer ut til høsten.