Nye innkjøp til samlingen

«Slash & Burn» er resultat av fire års fotografering og utforsking av skogfinske områder med særlig vekt på Finnskogen. Terje Abusdal (f. 1978) er utdannet billedkunstner og fotograf og arbeider i skjæringsfeltet mellom fakta og fiksjon.

Abusdal tar utgangspunkt i den skogfinske naturforståelsen og spesielt de sjamanistiske og mystiske sidene av den. Skogfinnene drev svedjebruk, hvor de hogg ned og brente skog og sådde i asken, dette heter på engelsk slash and burn, derav tittelen. Fotografiene skildrer også hva det vil si å være skogfinne i dag, fire hundre år og dermed tolv generasjoner etter at de finske innvandrerne bosatte seg. I vår tid har det opprinnelige levesettet for lengst forsvunnet og ingen snakker lenger det finske språket. Men skogfinnene er én av fem historiske innvandringsgrupper som fra 1999 har status som nasjonal minoritet i Norge. De bosatte seg i 40 kommuner på Østlandet og i dag kan mer enn en halv million nordmenn ha skogfinske gener i sin avstamning – de fleste uten å vite om det. Den skogfinske kulturen slik den var på 1600-tallet eksisterer naturligvis ikke lenger. Like fullt føler flere og flere en tilhørighet til kulturen.

Eyes as Big as Plates is the ongoing collaborative project between the Finnish-Norwegian artist duo Riitta Ikonen and Karoline Hjorth. Starting out as a play on characters from Nordic folklore, Eyes as Big as Plates has evolved into a continual search for modern human’s belonging to nature.

The series is produced in collaboration with retired farmers, fishermen, zoologists, plumbers, opera singers, housewives, artists, academics and ninety year old parachutists. Since 2011 the artist duo has portrayed seniors in Norway, Finland, France, US, UK, Iceland, the Faroe Islands, Sweden, South Korea, Czech Republic, Japan, Senegal, Outer Hebrides, Tasmania and Greenland.

Each image in the series presents a solitary figure in a landscape, dressed in elements from surroundings that indicate neither time nor place. Here nature acts as both content and context: characters literally inhabit the landscape wearing sculptures they create in collaboration with the artists.

As active participants in our contemporary society, these seniors encourage the rediscovery of a demographic group too often labelled as marginalized or even as a stereotypical cliché. It is in this light that the project aims to generate new perspectives on who we are and where we belong.

eyesasbigasplates.com

I fotoserien "Somnulence" ønsker Gjert Rognli å bringe fram en forlokkende fargerik fremstilling av et mytologisk og surrealistisk landskap. I fotografiene bruker han fraflyttede etterkrigshus som han fyller med vann, levende og døde dyr, kroppen sin, og naturen som et bakteppe for historiene han forteller om livets evige sykluser. Verkene er åpne for flere spørsmål og tolkninger; har mennesket mistet nærheten til den mer overnaturlige eller religiøse naturen? En fremstilling som bringer oss som betraktere tettere innpå liv og død? Denne serien har vunnet en rekke internajonale fotopriser, prosjektet er gjort over tid, i Oslo og Kåfjord i Nord-Troms.

Serien består av 11 Polaroid-fotografier av arvet fotoutstyr, tekniske spesifikasjoner og brukshistorie
Polaroid-fotografier, digital utskrift og tusj på papir. 

I Technical Department blir kamerautstyret dokumentert som polaroid-fotografier, og dets tekniske spesifikasjoner knyttes sammen med utstyrets faktiske brukshistorie. 

Signe Marie Andersen – Isolasjon 

I serien Isolasjon har Signe Marie Andersen fotografert den skjermede avdelingen for demente på et sykehjem i Oslo. 80 prosent av sykehjemsbeboerne i Norge har demens. De fleste av disse bor på lukkede avdelinger der oppholdet varer livet ut. Å lukke dører betyr frihetsberøvelse og er en form for isolasjon. Men det er også ment å skjerme pasientene for en uoversiktlig verden som de ikke kan orientere seg i. Som Andersen formulerer det; Når verden utenfor er blitt for stor, og den indre verden er blitt for liten, så finnes det en tredje verden, den skjermede avdelingen. Den er ikke valgt selv, og den kan oppleves både trygg og skremmende. I denne verden beveger menneskene seg med sine fragmenterte minner, de søker etter bekreftelse og kanskje familien sin. De blir skuffet og glade. De er bak lukkede dører, skjermet fra den store verden og i sin egen tid. Det er denne verdenen Signe Marie Andersen prøver å finne ut av i sin billedserie. 

Boken og prosjektet Fold Out, som er Winkelmanns 5. monografi, tar for seg den nakne menneskekroppen av ulik alder, kjønn og etnisitet. Kroppen danner grunnlag for vår erfaring av oss selv og verden. Winkelmann har gått i nærdialog med ulike kropper og undersøker i hvilken grad kroppen kan representeres uten skam og uten at betrakteren blir en voyeur. Hun har ønsket å utforske mulighetene i kroppen som materiale og det ornamentale potensialet i dens former. Gjennom fragmentering og nærstudier er boken en søken etter å finne ut hvordan den utilslørte og uforskjønnede kroppen ser ut.
Kroppen har alltid vært en politisk slagmark. Gjennom ulike former for maktutøvelse og ideologier blir kroppene våre temmet og formet. Gjennom fotografisk representasjon og selvrealiseringsidealer bekreftes og produseres stereotyper. De fleste kroppene vi ser i offentligheten er seksualisere og perfeksjonerte, den nakne kroppen uten filter er blitt både fremmed og farlig. Winkelmann får oss til å kjenne på denne blygselen og setter på den måten søkelyset på noe så uvanlig som en kropp uten regi eller salgspotensiale.

(Tekst hentet fra forlagets omtale av boka)

Bildet Solaris # II viser en vestlig lavlandsgorillababy kjøpt til samlingen til Naturhistorisk museum i Oslo i 1966. Verket tematiserer et endret syn på naturbegrepet som er knyttet til klimakrisen og den antropocenalderen vi er i.