Uke 31 - 2022

My dear Sir

I disse dager må det håndskrevne brevet regnes som en kuriositet, det digitale har tatt over den meste av kommunikasjonen, og før den tid var det skrivemaskinens æra. Brevet skrevet for hånd er derimot nesten romantisk, og gir oss et sirlig spor fra avsenderens håndbevegelser. Noen ganger kan det være trist, når vi ser håndskriften til noen langt borte eller som har gått bort. Vi kan også velge å tolke hvordan brevet er utformet, og ikke bare dets innhold. Er det gjort i hastverk eller er det et møysommelig skrevet brev? Er det skrevet i sinne eller glede, eller er det et relativt nøytralt arbeidsdokument?

Dette brevet er skrevet den 9. februar 1839 i London og på den tiden var det håndskrevne brevet et vanlig arbeidsverktøy. Avsenderen er den engelske forskeren William Henry Fox Talbot (1800-1877). Året 1839 er helt spesielt, det er da «verden fikk fotografiet i gave». Den som ble stående som opphavsmannen til fotografiet var derimot ikke Talbot, men franskmannen Louis Jacques Mandé Daguerre (1787-1851) som i januar samme året i Paris hadde forhåndspresentert fotografiet oppkalt etter ham selv: daguerreotypiet. Men som vi vet, ting oppstår sjeldent ting i vakuum, og det var flere på samme tid som eksperimenterte med fotografiske metoder. En av disse var nettopp Talbot, som fikk det travelt med å annonsere sin metode da nyheten fra Paris kom. I brevet annonsert til botanikeren og medlem av det Bayerske vitenskapsakademiet, Carl Friedrich Philipp von Martius, henviser Talbot til sin oppfinnelse, kalt kalotypi, i lys av Daguerres og viser til sin forelesning for The Royal Society of London. Han spør bl.a. om ikke Herr Martius kan informere det Bayerske vitenskapsakademiet om sin metode.

Dette og flere brev fra den tidlige fotohistorien kan du nå se utstilt i punktutstillingen Kjære deg på Preus museum. I utstillingen kan du også sette deg ned å skrive et brev, kanskje til noen du går rundt og tenker på.