Utsurun-desu – det tar bildet
I en tid hvor alle ved hjelp av enkle digitale grep kan fremstå som en bedre eller perfekt utgave av seg selv, har det analoge engangskameraet fått en renessanse. Kanskje er det enkelheten og lite mulighet for korrigering som gjør at kameraene igjen er populære ca. 40 år etter deres storhetstid?
Ideen om et engangskamera startet så smått med et firma som het Photo-pac som i 1949 lanserte et kamera i papp med 8 mulige eksponeringer. Photo-pac var tidlig ute, men fikk ikke det store gjennomslaget. Det var først i 1986 at japanske Fujifilm gjorde suksess med et kamera for engangsbruk. Engangskameraets navn Utsurun-Desu betyr direkte oversatt “Det tar bildet” og var muligens gitt for å forsikre kunden om produktets funksjon. Det samme engangskameraet for 35 mm film fikk deretter navnet Quicksnap og noe senere kom det modell med manuell blitz som Fujicolor QuickSnap Flash, med en lukkertid på 1/40 sek, som var et av de raskeste engangskameraene fra Fujifilm.
Det hendige Quicksnap flash produseres fortsatt, og Fujifilm anslår at de siden 1986 har solgt over 1,7 milliarder av dette kameraet. Fuji produserte også andre modeller som Fotojack med påskriften «Film with lens». Påskriften indikerer at stort enklere blir det ikke å ta bilder.
I 1987 kom også Kodak på banen med et engangskamera som het Fling for 110-film og et år senere for 35 mm film med det passende navnet The Funsaver. I 1990 lanserte firmaet Kodak Stretch 35 for panoramabilder, et kamera som ikke var utstyrt med panoramaobjektiv, men med 13 x 36 mm vidvinkel eksponeringer, i motsetning til det vanlige 24 x 36 mm. Formatet ble kalt “beskåret panorama”.
Engangskameraer var enkle i bruk, rimelige og ofte lette å få tak i på reise eller underveis. Etter filmen var eksponert, måtte du ta farvel med kameraet som ble levert eller sendt til et fotolaboratorium. Etter en stund fikk du en konvolutt med bilder du kanskje gledet deg til, var spent på, eller ikke husket ble tatt. Prosessen med å levere fra seg kameraet var ikke så ulik den med Kodaks rullfilmkamera fra 1888, hvor Kodak fremkalte filmen og leverte kameraet med ny film og de ferdige bildene tilbake til kunden. Forskjellen var at du på 1980-tallet var nødt til å skaffe deg et nytt kamera ved neste anledning.
For mange født før det nye årtusenet vil nok disse små objektene i plast og papp vekke minner om ferie og fritid på 1980 eller -90-tallet. I vår tid har en ny generasjon fått øynene opp for de hendige kameraene som igjen blitt ledsagere på reise, i hverdagslivet, i bryllup. Fortsatt er de en av flere muligheter vi har for å kunne stoppe opp og «snappe» et bilde fra livet.