Hedevig Anker og Marte Aas

Fra venstre: Eline Mugaas, Herdis Marie Siegert, Lill-Ann Chepstow-Lusty, Vibeke Sjøvoll, Hedevig Anker, Mette Tronvoll, Heini Hölttä, Signe Marie Andersen, Margareta Bergman, Hilde Maisey, Helga Bu, Josephine Lindstrøm, Marianne Blankenberg.

Hvem som avbildes og hvorfor bildene eksponeres er i stadig endring. Samtidig bærer portrettsjangeren med seg en dialog med fortiden.

Marte Aas (1966- ) og Hedevig Ankers (1969- ) gruppeportretter er arkaiske i sin form, men personifiserer like fullt en aktuell problematikk. I mars 2007 samlet de to kunstnerne 38 norske kvinner, som i likhet med dem selv, arbeidet med fotografi. Kvinnen ble foreviget i tre nærmest identiske gruppeportrett. Med prosjektet ønsket Aas og Anker å vise at den norske kunstscenen ikke speilet de kvinnelige kamerakunstnernes aktivitet.

Statistikken understøtter at kvinnelige kunstnere i Norge ikke har vært godt nok ivaretatt. I vårt ellers så likestilte land, får de tildelt færre utstillingsplasser og blir sjeldnere innkjøpt enn menn. I 2010 var kvinner representert med under 11 prosent av verkene i kunst- og kunstindustrimuseenes faste utstillinger. Om lag 60–70 prosent av kunstverkene som ble ervervet til museenes samlinger var signert av menn. (Veiteberg 2019)

Representert gjennom et tydelig fotografisk nærvær, konfronterer kvinnene oss med kunstfeltets skjevfordeling. I ettertid vil de avsløre hvorvidt norsk kulturliv lykkes med å ivareta et mer rettvist kjønnsmangfold.

Fra venstre: Line Fasteraune, Anne Lise Stenseth, Anne-Grete Thoresen, Tinna Lùdviksdòttir, Katja Høst, Ane Hjort Guttu, Andrea Lange, Lene Ask, Thera Mjaaland, Jenny Rydhagen, Verena Winkelmann, Guri Dahl, Una Line Ree Hunderi.

Fra venstre: Vibeke Tanberg, Line Bøhmer Løkken, Heidi Sundby, Birgitte Sigmunstad, Marit Anna Evanger, Heidi Wexelsen Goksøyr, Katinka Maraz, Astrid Johannessen, Else Marie Hagen, Annette Sletnes, Camilla Sune, Marte Aas.