Sigurd Fandango
© Sigurd Fandango.
Angolas øverste sjikt handler gjerne på Shoprite på Belas Center i utkanten av hovedstaden Luanda. Moren Jiolinda og datteren Manuela har kommet ut på den hete parkeringsplassen for å laste varene de har kjøpt over i bilen sin. Shoprite er Afrikas største dagligvarekjede. De har hovedkontor i Sør-Afrika.
Preus museums samling
Sigurd Fandango (1986-) er en av fotografene man ikke har kunnet unngå å legge merke til i media de siste årene. Han har ganske enkelt laget annerledes og spennende bilder. Som frilansfotograf har han jobbet for så forskjellige aktører som Dagbladet Magasinet, Aftenposten, D2, Plan Norge, =Oslo og mange andre. Fandangos fotografier representerer en videreutvikling av dokumentarfotografiet og gir oss et alternativt blikk bl.a. på et kontinent som ellers er kjent for mye smerte og tragedie.
Fotografi er språk, og dagens unge fotografer utfordrer oss med å hente impulser fra mange typer fotografi og dermed skape egne og nye uttrykk. Reportasjefotografiene fra serien ”Afrikas tiår”, som sto på trykk i Aftenposten i 2010, er ikke ren dokumentar. Fotografiene er også regisserte portretter, med impulser tilsynelatende både fra turisters minnebilder og fra samtidskunstnere som iscenesetter fotografier. Han bruker også bevisst sterke farger og lyssetting, som om bildene er reklamefotografi. Slik vekker han vår oppmerksomhet og får oss til å se hans fortellinger om et annet Afrika enn det vi forbinder med fattigdom, sult og diktatorer. Her blir vi presentert for et Afrika i vekst; Afrikas voksende middelklasse, gullgravere i Ghana og kinesere som bygger det nye Afrika. Dette er mennesker som oss. De jobber, handler og er stolt av familien sin. Slik bidrar Fandangos fotografier til å bygge ned fordommer om at ”vi” er annerledes enn ”de”.
Sigurd Fandango var festivalutstiller på Fotografiets dag i 2011, og serien i museets samling viste vi første gang der.
© Sigurd Fandango
Flere av arbeiderne til den kenyanske blomstergiganten Oserian viser frem hver sin bøtte med roser. Hver dag kutter de en million stilker inne i de mange drivhusene på farmen.
Preus museums samling
© Sigurd Fandango
Kina bygger Afrika. Cheng Feng Wang er arbeidsleder for en gruppe afrikanske veiarbeidere i Kenya. Sammen bygger de den nye motorveien mellom byene Nairobi og Thika.
Preus museums samling
Fra Aftenpostens oppslag i forkant av Fotografiets dag ved Cathrine Hellesøy:
Aftenpostens frilansfotograf Sigurd Fandango er hovedutstiller når Preus museum i Horten arrangerer Fotografiets dag 28. august. Utgangspunktet for billedserien er en reportasjejobb for Aftenposten like før jul i fjor, hvor målet var å dokumentere den stadig voksende afrikanske middelklassen.
Lignet meg
Det var en utrolig spennende jobb, fordi den skulle vise sider av Afrika som ikke får så stor oppmerksomhet i norske medier vanligvis. Her møtte jeg afrikaner som lignet meg selv på den måten at de hadde fast jobb, eide en bolig og hadde familieforhold som ligner det vi har her hjemme, sier Fandango, som besøkte Angola, Kenya og Ghana i forbindelse med reportasjen.
Hva kan du si om bildene?
Det er en portrettserie, hvor jeg bruker en estetikk som vanligvis er forbundet med amerikansk fargefotografi av nettopp middelklassen. I stedet for svart-hvitt-drama, som kanskje er mest vanlig i en del Afrika–reportasjer, bruker jeg en mer glossy estetikk som skaper mer assosiasjoner til USA enn til Afrika, noe som igjen viser at vi kanskje ikke er så forskjellige, sier Fandango.
Akkurat dét er museet opptatt av også.
Vi valgte Fandango nettopp fordi han har et eget billedspråk. Han blander forskjellige sjangre og bruker elementer fra både reklame og portrett i sine reportasjebilder, sier Ingri Østerholt ved Preus museum.
Fotoserien er spennende på grunn av måten han dokumenterer afrikanere på. Han bryter ned avstanden mellom oss og dem, sier Østerholt.
Hva velger vi å se?
Fandango er på sin side glad for å kunne vise frem bildene utenfor avisens rammer.
Jeg mener det er viktig å se bilder i andre kontekster enn det de er tenkt for. Det er først da man klarer å se fotografiet som det det er.
Hva vil du folk skal oppleve i møte med bildene dine?
–Jeg vil de skal tenke over hvordan et avisbilde blir til. Jeg er ikke nødvendigvis så opptatt av at de skal lære noe om Afrika, men jeg vil at folk skal tenke over hva vi hele tiden konsumerer og hva vi velger å rette blikket mot, hva vi velger å se rett og slett.
Hva ser du selv i disse bildene?
–Jeg ser mennesker jeg har møtt som har inspirert meg. Hvert eneste portrett er for meg historien om et møte. Jeg vil på ingen måte si at bildene forteller hele sannheten, det er nettopp det som er poenget, det er et utsnitt av virkeligheten, et valgt øyeblikk, sier fotografen som er allsidig nok til å stille med eget band på det museet kaller «fotografiets festdag». Bandet heter Go Fandango! og spiller «deilig pop med bråkete gitar. Litt 60-talls klassisk rock, litt 90-talls indie og en deilig fiolin». Ifølge bandet selv.