Skygger i glassplater - Hedvig Biong og Pablo Castilla

Huler der det tegnes skygger på veggen for å så tvil om deg selv, der du ser deg selv jakte under stjerner, og kanskje, du kjemper deg vei gjennom varme og røyk for å få svaret på framtiden din fra en kvinne sittende over en vulkansk sprekk. Huler i så måte både skjuler og blottstiller deg, de beskytter for å bevare slik at den andre kan se deg gjennom ord og bilde, samtidig som du nærmest eksistensielt blottstilles opp mot deg selv og verden du skulle være i.

Kanskje det er noe med det å skue bakover, lengst bak i hula, til innerveggen, bakover i tid der en fanger noe nærmest arkaisk over det å fotografere. Våtplateteknikken avslører noe av det magiske ved fotografiet, det å frambringe fra lys og væsker et objekt, og gjennom det objektet blottlegge et subjekt som blir klar over seg selv og sin egen eksistens.

Mennesket, vår kropp, vår sjel, framtoning og ide om oss selv er det som har blitt festet til ulike materialer så lenge sivilisasjoner har eksistert – før det var det realiseringen av oss selv gjennom blanke flater som gjorde vår eksistens klar for oss, før de igjen forsvant. Der framstillinger som jakt, landskap, interiør, ikoner og lignende ikke har stått som egne subjekter, men de har alltid fått sin relevans og betydning gjennom sin relasjon til mennesket.

Vi er her, alfa og omega, vi er de som ser, og det som tegnes opp er det som skjer rundt oss, handling begynner i oss, og videre ser man seg selv gjennom avspeilinger og bilder til man drukner i seg selv ifra blikket til andre. I motsetning til fortidens portretter, der det fra egypternes tid alltid var et subjekt i relasjon til noe annet, er man i hula kun i relasjon til seg selv og et kamera; en maskin, en samling glass og metalplater, tannhjul og lameller, som stiller deg opp mot deg selv.

Du vendes opp ned på glasset til apparatet, den som fotograferer deg er skjult bak et mørkt klede, slik at du blir sittende der, helt urørlig. Du lukker øynene fordi de stivner, tørker ut, og du blir i ettertid konfrontert med en måte å se deg selv på som du aldri før har blitt, blottstilt i lys og skygge.

Derfor, lukker du øynene i den viten om at du ikke kan holde de åpne så lenge, i lave ekko venter du til et bilde kommer fram i lys og kjemikalier som viser subjekt, død, søvn, introspeksjon og akkurat slik du ikke trodde verden så deg, når du ikke ser den.

Hedvig Biong og Pablo Castilla grunnla El Laboratorio i 2015 i en tradisjonell Sacromontehule, i Granada, Spania, med et hovedfokus på fotoprosesser fra 1800-tallet, der de tilbyr portrettfotografering, kurs, og et innblikk i våtplateteknikken som både kunstform og håndverk. Biong og Castilla arbeider med å opprette et historisk fotostudio basert på samme prinsipper og filosofi i Norge.

Hedvig Biong og Pablo Castilla 

Foto: Pablo Lopez

Foto: Pablo Lopez

Se små intervjuer med Hedvig Biong og Pablo Castilla her, gjort i forbindelse med utstillingen på Preus museum:

Intervjuer: Kurator Hege Oulie
Kamera: Kim Eidem

Til utstillingen