Soria Moria - Ronny Rønning
Soria Moria av Ronny Rønning i utstillingen Portrett av vår tid på Preus museum 2020/2021 (foto: Ana Gonçalves/Preus museum)
De seneste årene har vi sett et uendelig antall bilder av flyktninger på flukt over Middelhavet, i overfylte flyktningleire, på vandring gjennom Europa, ventende i kø ved grenseoverganger, osv. Samtidig som disse bildene har vært viktige for å øke vår bevissthet om flyktningkrisens omfang, blir flyktningene ofte presentert som ofre, statistikk, en kostnad, et problem – noe som truer vårt samfunn, vår kultur, vår måte å leve på.
I fotoprosjektet «Soria Moria» forsøker Ronny Rønning å utforske et annet perspektiv på flyktningkrisen, å gå bak den generelle mediadekningen, møte enkeltindividene, høre deres historier, gi dem et ansikt, og formidle deres erfaringer når de forsøker å skape seg et nytt liv i et land som geografisk og kulturelt sett oppleves som veldig annerledes enn deres eget hjemland.
De siste tre årene har Ronny møtt asylsøkere i Norge, delt lykkelige stunder når opphold i Norge har blitt innvilget, men også sett hvor vanskelig det kan være å integrere seg i Norge. Han har også vært tilstede i vanskelige stunder når opphold i Norge har blitt avslått, og personene har måttet gjemme seg i frykt for å bli sendt ut av Norge. Han har hørt hvordan «hverdagsrasismen» utspiller seg, ofte på en subtil måte som er vanskelig å oppfatte for etnisk norske personer, men som skaper en følelse av fremmedgjøring og utenforskap for de som blir rammet.
Mens portrettene utgjør kjernen av prosjektet, er intensjonen med landskapene å forsterke portrettene som en slags «tilstand» - en sosial og kontekstuell dimensjon for et liv i Norge. Dette forsterkes gjennom at personer og landskap ikke blir gitt titler eller navn, og at det i prosjektet skapes en speiling mellom en intern og en ekstern verden. Slik ønsker fotografen å fange en følelse av noe universelt, men samtidig et uttrykk for vår spesifikke samtid.
Selv om et fotografisk portrett aldri vil kunne formidle en spesifikk «mening», har fotografens intensjonen med det fotografiske portrettet tradisjonelt vært å skape en «forbindelse» mellom subjekt og betrakter. Med basis i egne kulturelle referanserammer og samtidens koder for meningsdannelse, forventer betrakteren at portrettet skal kunne «leses», for eksempel gjennom tegn knyttet til subjektets fysiognomi, blikk, omgivelser, osv. Mange av portrettene i prosjektet bryter imidlertid med denne forventningen om en «forbindelse», gjennom at den avbildedes ansiktet er helt eller delvis skjult.
Soria Moria av Ronny Rønning i utstillingen Portrett av vår tid på Preus museum 2020/2021 (foto: Ana Gonçalves/Preus museum)
Dette bruddet med betrakterens forventning om en «forbindelse» skaper en følelse av «forsvinning» og fremmedgjorthet, en tilstand som kan beskrive situasjonen for mange av de personene avbildet i Soria Moria prosjektet som lever i skjul eller ønsker å være anonyme. Denne tvetydigheten i lesningen av personer og landskap, samt at bildene er presentert i et ikke-lineært narrativ, gjør at det blir opp til hver enkelt betrakter å skape sitt eget narrativ om flyktningenes situasjon i Norge ut i fra egen tenkning og refleksjon i møte med bildene.
Se små intervjuer med Ronny Rønning her, gjort i forbindelse med utstillingen på Preus museum:
Intervjuer: Kurator Hege Oulie
Kamera: Kim Eidem