Anne Lise Flaviks åpningstale

Det å definere begrepet fotografi er vanskelig like vanskelig som å definere kjærlighet.
Alle billedsjangre fra porno, krig, ”selfies” til naturfoto, kunst, og portrett.
La oss et lite øyeblikk sette fokus på den skapende fantasien! Høyre og venstre hjernehalvdel,
venstre som er analytisk og rasjonell, og høyre som er med følelser og kreativitet.
For å i det hele tatt kunne klare å utrykke seg ved hjelp av et kamera, må man være
interessert i å gå på oppdagelsesferd i livet. Er du nysgjerrig? Er du ute etter nye erfaringer
eller er du fornøyd meg godt nok og er typen: jeg vil kun gjøre mitt nest beste! Det finnes
nemlig ingen øvrig grense for hvor god du kan bli som fotograf! Ikke stopp deg selv.

Noen av dere vil huske den gangen Kodak kom med reklamen:
Så enkelt at selv mor kan klare det!
eller
You Push the button and Kodak do the rest!

Men-----det startet lenge før den reklamen.
Behovet for å uttrykke seg visuelt.
Bevissthet om å skape en kopi av virkeligheten. Jeg sikter til hulemaleriene som er 40800 år
gammelt. Og det var mest sannsynlig neandertalere som lagde håndavtrykkene i El Castillo
grotten i Nord-Spania.

For 40.000 år siden levde våre mer kortvokste og kraftige forløpere i Europa, samtidig som det
er helt i startfasen for når arkeologiske funn tyder på at homo sapiens har kommet hit.
Til sammenlikning så tror forskere alfabetet er 3500 år gammelt.
Det betyr at hjernen evolusjonsmessig er mer utviklet i den visuelle kommunikasjonen enn
ved å skape ord.

Ikoner blir brukt for analfabeter til å forstå det religiøse budskapet helt opp til i dag.
Det har alltid blitt brukt symboler og allegorier i malerier og bilder da særlig i renessansen,
men også i dag.

Så den visuelle kommunikasjonen er eldre, langt eldre.
Er billedskaperen verdens eldste yrke?
Dette er en funksjon som etterhvert fikk en sentral rolle i stammen og en viktig historisk rolle
for oss i dag.

Dokumentasjonen.
Innlegget om historien har jeg tatt ut. Den finner dere selv.
Norske kunstnere tok tidlig i bruk fotografiet som hjelpemiddel selv om men mange var
skeptiske til å anerkjenne fotografiet som et selvstendig kunstnerisk uttrykk. Vi må tenke
spesielt på Edward Munch som brukte fotografiet som et hjelpemiddel til å male bildene sine.
Han bodde et langt steinkast herfra: Jeg sitter i det eneste hyggelige huset jeg har bodd i,
Huset i Åsgårdsstrand, i Horten kommunen!

Tenke seg det da??!

Fotografiet mangler den subjektive fortolkingen av motivet som kjennetegner ekte kunst!?
På 1960- og 70-tallet tok fotografene opp kampen for at fotografiet skulle bli akseptert som
estetisk uttrykk på linje med malerier og grafiske trykk.

I dag har fotografiet inntatt galleriene og blir omtalt som kunst på linje med andre visuelle
uttrykk. Mange pressefotografier og reklamefotografier har også en tydelig estetisk
dimensjon.

Hva gjør fotografiet med oss?
Alle har kamera og det knipses ”selfier”, knipses hit og dit og ikke mange tenker over om:
Hvorfor skal jeg trykke på utløserknappen akkurat nå?

De siste 16-17 årene har utviklingen vært i en ekspressfart.

Den første nyhetssiden, VGs Nettby fra 2008 var noe helt nytt og annerledes og gjorde plutselig
alle til fotografer og nyhetsjournalister..

Alle fikk bildet sitt på trykk i avisa, eller på nettet uansett kvalitet, bare send bildet over nå!

Kvalitet
Her finnes en ABC. Derfor er det viktig å lære håndverket,

Det kan fort ble en forsøpling av fotografiet. Derfor er det viktig å ha steder vi kan besøke, se
godt fotografi få påfyll og kunnskap. Vi må utvikle arenaene, for det handler om at alle
fotograferer og at vi lever i en tid hvor vi har sluttet å SE på bilder - vi bare konsumerer dem.
Dette skjer i en tid hvor fotografiet - som den grunnleggende kulturspreder - har en viktigere
rolle enn noen gang tidligere i menneskets historie.

Men vi oversvømmes også av mye “dritt”. Ukritisk spredning av bilder uten mål, mening og
kvalitet.

Utfordringen er forståelse av hvordan vi bruker det fotografiske alfabet.

For det store spørsmålet er:
Hva er kvalitet.
Og ikke minst; hva er FOTOGRAFISK kvalitet.
Løsningen er kunnskapsdeling.
Det som skjer her i Horten i dag er hva vi trenger mer av. Ikke en gang i året, ikke en gang i
måneden ikke en gang i uken, men hver eneste dag.

Derfor trenger vi flere arenaer som setter fokus på fotografiets A, B og C.
Vi har fått og trenger flere arenaer som nettopp setter fokus på den genuine fotografiske
kvalitet.

Vi står her i dag på Karjohansvern i Horten og vi har en mann og takke for det, Leif Preus. En
meget dedikert og kunnskapsrik nestor innen fotografiet som raust delte sin kunnskap med
alle. Vi i Nordic Light har hatt mye glede av Leif Preus. Han var en selvskreven VIP, og med
utallige foredrag omfattet mange forskjellige emner.

Han åpnet dørene første gang i 1976 som Preus Fotomuseum. I 1995 kjøpte staten samlingene
og først i 2001 flyttet de hit.

Preus Fotomuseum som i dag har fått navnet Preus museum er en bauta for fotografiet og det
viktigste vi har per i dag. Et skattkammer av de sjeldne. De har ved god hjelp av dyktige
medarbeidere og en dyktig direktør, Ingrid Nilsson klart å styrke fotografiet som kunstform ut
i Norge. Ikke minst er de gode med å skolere og vise barn og unge kvalitet ved hjelp av
aktiviteter som er helt i tråd med de intensjonene som alle dyktige museumseiere
gjennomfører i dag.

Statementet til Preus museum er klar: Jeg leser opp deler av dette, resten kan dere finne på
deres hjemmeside:

Preus museum skal dekke de kunstneriske, kulturhistoriske og tekniske sidene ved
fotografiet. Gjennom forskning, innsamling og bevaring skal museet skape grunnlag for,
kunnskap om, forståelse for og opplevelse av fotografiet som historisk kulturytring, som
samfunnsfenomen og som estetisk og kunstnerisk uttrykk.
(Gjennom formidling av fotohistorien skal museet spre kunnskap om, forståelse for og
opplevelse av fotografiet som fremviser av natur, kultur og samfunn på en måte som viser
både kontinuitet og endring, sammenheng og ulikheter.)

Så kommer det som er så viktig i dag. Dele med andre, være støttende mot nye fora for
fotografi:
Museet skal videre, som nasjonalt fotomuseum, yte faglig hjelp til andre kulturinstitusjoner
som vil formidle fotografi, fototeknologi m.m.
Museet skal bistå Den norske Stat med å erverve norsk og utenlandsk fotografi, gjenstander
og annet relevant materiale Museet skal samarbeide med andre institusjoner i inn- og utland.

HURRA! SÅ heldig vi er som har en slik brønn av kunnskap her i Horten.

NÅ! Det er tid for å tenke nytt. Lage et opplevelsesløype kulturløype, kunststi......
Tenke i satellitter, tenke synergieffekt av hva flere bautaer med fotografi kan få til. I de siste 10 årene har det vokst opp flere andre fotografiske treffsteder.
Og husk at på 70 tallet i 1974 ble en liten forening som kalte seg Forbundet Frie Fotografer
stiftet og Knut Evensen ble den første styreleder sammen med Kåre Kivijärvi som også var en
av stifterne og for ikke å glemme at han var den første fotografen som ble antatt med fotografi
på høstutstillingen i 1971.

Etterhvert kom også Morten Løberg, Morten Krogvold, Tom Sandberg, Dag Alveng, Birgitte
Stoplmann sammen med mange andre kjente fotografer. En gjeng med dedikerte fotografer
som ønsket at fotografiet skulle anerkjennes som kunstform. Og i dag har et bevis på den
entusiasmen: Fotogalleriet.

Og husk: Morten Krogvold startet allerede sent på 80 tallet med noe man kalte fotografiske
workshops, der han gikk helt andre veier enn hva man kunne lære på yrkesskolene. Et nytt
fotografisk læringssenter var blitt til. Selv etter nesten 25 år er Vågå assosiert med fotografisk
workshop og av flere enn Morten Krogvold.

Flere fotografiske skoler og workshopsteder vokste opp, workshop utlandet er en suksess,
den første internasjonale fotofestivalen åpnet i 2006, Nordic Light International Festival of
Photography som skulle vise seg å bli en anerkjent festival med høy kvalitet. Om jeg så skal si
det selv!

Stiftelsen ”SE” ble stiftet og samlet for første gang alle varianter av fotografer og
fotoforeninger i 2005. FotoNorge blir til i 2010 og er en Paraplyorganisasjon for alle
foreningene og forbundene.

Det har kommet til en Naturfotofestival i Ski og en fotofestival i Tromsø. Det spirer og gror.
Aktivitet skaper aktivitet.

Det er så viktig at vi i vårt demokrati vi at lar kunsten få slippe til og sprenge grenser. Dette er
i vi helt avhengig av i vårt samfunn i dag.

Kulturen kan gjøre dette på en helt annen måte enn de fleste av oss er i stand til å utrykke
både emosjonelt og intellektuelt.

Vi må sørge for at vi treffer folk i hjertet og beveger debatten på en helt annen måte.
Vi snakker ofte om kunst og kultur som «koselige opplevelser som alle skal like».
Men kunsten skal være provoserende, støtende, spissformulert og til tider aggressiv, og husk,
det er opp til kunstnerne selv som skal velge uttrykk.

Samfunnet vårt skal være utrolig takknemlige og glade for at det er noen kunstnere som tør
å beveger seg helt i ytterkanten og er med å sette kunst på spissen. De er med å dra strikken
helt til bristepunktet.

Hva vet vi om hva vi vil ha før vi ser det? Hvis ingen viser oss noe nytt, vil alt bli som før og vi
blir redd for nye ting. Skal næringslivet bestemme hva god kultur /dannelse og kunst er?
Hvilke forutsetninger har de? Vil det da ikke bli noe vi har sett før? Fordi det er det vi kjenner
og vi elsker gjentagelser?

Vi skriver 2014 og 175 år for fotografiet!

Nå. Skal vi fortsatt stå med lua i hånda og bukke dypt over småpenger gitt av kulturrådet?
Selv den dag i dag blir fotografiet stemoderlig behandlet, vi går under betegnelsen billedkunst,
med stor vekt på billedkunst i alle andre former enn fotografi i Kulturrådet.

SÅ:
I disse dager skrives det historie. Fotografihuset AS, et samarbeidsprosjekt mellom stiftelsen
SE og FotoNorge.

Et fotografisk senter i hovedstaden for ytterligere styrke og dyrke fotografiet som kunstform
og dokumentasjon.

Vi skal ikke være museum, men et opplevelsessenter med gallerier, workshops og foredrag.
Blandet med mat, bøker og musikk.
Fordi alle fotograferer og er verdens største fritidsaktivitet.
Fotografering er dokumentasjon og kunstart. En kunstart som gir rom for kreativ utfoldelse
for både profesjonelle og amatører.

Fotografiet er den største og raskest voksende folkekulturen som binder mennesker
sammen.
Dagens barn og ungdom utvikler vårt fotografiske alfabet på en helt ny måte, der fotografi
assosieres like naturlig med levende bilder. Kulturuttrykkene smelter sammen og vi utvikler
vår måte å SE og forstå verden på.

Formålet til Fotografihuset er gjennom informasjon og aktiviteter å arbeide i landskapet
fotografi og samfunn. Se på fotografiet som kommunikasjonsdriver, informasjonsbærer,
kulturformidler, kulturbevarer og kunstnerisk uttrykk.

Over 6000 medlemmer fra et samlet foto - Norge har gjennom sin hovedorganisasjon og
stiftelse gitt et mandat om å få etablert et Fotografihus i Oslo. Dette nye kultursentrum kan
også naturlig inneholde de krefter som finnes i Filmens Hus. Teatermuseet, med tilhørende
kulturuttrykk assosiert mot vår arena, ønskes også velkommen.

Dette kan vi ikke gjøre uten at alle satellittene rundt omkring i Norge samarbeider.
Bare slik kan vi lage en storstue for fotografi.
Se og FotoNorge ønsker sterkt å fortsette samarbeidet med Preus i Horten.
Alle dere her i dag er våre samarbeidspartnere. Dere er her fordi dere er glad i fotografiet! Av
samme årsak som meg!

Stockholm har sitt Fotografiska, og Helsinki, Berlin, London og en rekke andre hovedsteder og
store byer i Europa har fotografihus. I Ungarn har de et fotomuseum utenfor hovedstaden og
et fotografisk senter i Budapest. Erfaringene herfra er meget gode og inspirerer oss til økt
samfunnsansvar. Som alle kulturnasjoner med respekt for seg selv så inngår et fotografihus
og et fotomuseum i landets kultursatsing.

Med disse ordene runder jeg av og ønsker lykke til med fortsettelsen av programmet i dag og
lykke til med aktivitetene i årene fremover. Vi gleder oss til et fremtidig samarbeid.
Gratulerer Ingrid Nilsson, alle ansatte i Preus Museum og alle dere som er her i dag og er
brukere av huset MED DAGEN!

Anne Lise Flavik