En fotohistorie

Samlingen som Leif Preus bygde opp, og som Preus museum har videreutviklet, er av internasjonal svært høy kvalitet. Den viser hvordan utviklingen innen fotografiske prosesser og teknikker har formet hvordan vi kan ta bilder, hva vi tar bilder av, og hvordan fotografiet har formet vår oppfatning av verden vi lever i. Du vil få kjennskap i de framtredende prosessene og teknikkene i fotohistorien som har ført fotografering fra en arbeidskrevende og komplisert prosess, til vår tids digitale bilder som har gjort alle til fotografer.

Utstillingen vises i Sverre Fehns spesialdesignede interiør og inneholder en egen barneavdeling hvor vårt camera obscura er plassert. Her kan man oppleve det grunnleggende prinsippet for all fotografering, og kjenne på den fascinasjonen som har ført til fotografiets fødsel og utvikling.

Inne i vårt camera obscura kan du se landskapet utenfor museet projisert opp-ned på veggen. 

Camera obscura som tegneapparat, ca 1835. Tilhører Preus museums samling.

Vis utvidet bildetekst

Camera betyr rom og obscura betyr mørk. I den ene veggen i rommet er det et lite hull. Når lyset kommer inn hullet, blir det som befinner seg på utsiden av rommet projisert som et bilde, opp ned og speilvendt, på den motsatte veggen. Dette er en boks som slipper inn lys gjennom et objektiv. Toppen av boksen består av en matt glassplate og innvendig er det et speil som sender bildet objektivet lager opp på mattskiven.

Her kan man legge et gjennomsiktig tegneark og lage en naturtro skisse. Dette er forløperen for det fotografiske kameraet som bruker en lysfølsom film istedenfor tegnepapir. Når lyset kommer inn i et mørkt rom gjennom et lite hull, blir bildet av det som befinner seg på utsiden av rommet projisert på den motstående veggen, speilvendt og opp ned.

Kunstnere brukte Camera obscura som hjelpemiddel til å tegne naturtro skisser før fotografiet ble oppfunnet.

En lys idé

Det er nesten umulig for oss å forstå hvilken revolusjonerende oppfinnelse fotografiet var: endelig kunne en bevare et nøyaktig bilde av hvordan noe og noen så ut. Ved hjelp av et camera obscura hadde man allerede kunnet se et bilde, utfordringen var å fange det. Mange var med i kappløpet om å være først ute med en metode som kunne fastholde bildet lyset tegnet. 19. august 1839 gikk franskmannen Louis Jacques Mandé Daguerre (1787—1851) av med seieren. Datoen kjenner vi som fotografiets fødselsdag, dagen daguerreotypiet (uttales dagærotypˈi) ble gitt verden i gave. Det hører med til historien at Daguerre samarbeidet med en annen franskmann, Joseph Nicéphore Niépce (1765—1833). Han døde dessverre flere år før oppfinnelsen ble ferdigstilt.

Daguerreotypiet er en sølvbelagt og speilblank kobberplate som eksponeres (utsettes) for lys i et kamera. Bildet er et direkte positiv, og det vil være speilvendt (det kunne unngås ved at man fotograferte gjennom et speil). Siden daguerreotypiet er på en ugjennomskinnelig plate, finnes bare ett eksemplar av hvert bilde.

•

En lysere idé

Daguerreotypiene var eksklusive – for hver fotografering fikk man kun ett bilde. Hvordan kunne man få mange? 

På samme tid som Daguerre, eksperimenterte engelskmannen William Henry Fox Talbot (1800—1870) med lysets avtrykk på papir. Lyset tegnet et negativt bilde på papiret i kameraet. Etterpå gjorde han papiret gjennomskinnelig ved hjelp av voks. Med dette hadde Talbot introdusert negativ/positiv-prosessen, som muliggjorde at ett negativ kunne gi et uendelig antall positive bilder. Negativ/positiv-prosessen holdt seg helt til det digitale bildet overtok over 160 år senere med sine nuller og enere.

Talbot kalte prosessen sin kalotypi, som betyr «vakker tegning». På grunn av papirfibrene, ga kalotypiet et mykt, diffust og det mange mente var et kunstnerisk uttrykk. Slik skilte de seg fra de hyperrealistiske daguerreotypiene.

•

Visste du at Norge hadde sin egen fotografiske pioner? Ikke lenge etter at Daguerre og Talbot redegjorde for sine prosesser, publiserte Hans Thøger Winther (1786—1851) Norges (og en av verdens) første fotobok med sine tre ulike metoder for fotografisk gjengivelse i 1845.

•

Glassklart

Ved å fotografere på glass kombinerte en det beste fra de to prosessene; en fikk skarpheten og detaljrikdommen som fantes i Daguerres speil, og muligheten for mangfoldiggjøring som fantes i Talbots papir.   

Våtplate, også kjent som kollodium våtplate, ble introdusert i 1851 av Frederick Scott Archer (1813—1857). Som navnet tilsier, måtte platene være våte, eller egentlig klissete, under fotografering og fremkalling. Derfor hadde fotografen med seg et eget mørkeromstelt. Våtplatene ga detaljrike bilder med fine nyanser. En modifisering av prosessen, der et undereksponert negativ fikk en bakside av sort papir eller fløyel, ble veldig populær i siste halvdel av 1800-tallet. De ble ofte kalt ambrotypi. Ferrotypiet var en rimeligere variant på metallplater.

Fotografens verden ble enklere når tørrplaten ble introdusert i 1871. Det var bare å sette platen i kameraet uten forarbeid, og den kunne fremkalles når det passet fotografen. Ulempen var at glass fortsatt var både tungt og knuselig.

•

Simpel? Super? Spontan!

En revolusjon i en liten brun boks: George Eastman introduserte det første Kodakkameraet med rullfilm i 1888. Den første varianten var av papir, transparent base ble introdusert året etter. Dette gjorde fotografering mye enklere og rimeligere, og etter hvert til en hobby for «alle». Dette skulle komme til å endre vårt forhold til fotografi fundamentalt.   

Slagordet var «You press the button – we do the rest». Etter 100 eksponeringer sendte en kameraet tilbake til fabrikken, som fremkalte filmen og ladet kameraet med en ny film. Siden kameraet var lite og lett å bruke, kunne folk ta det med seg overalt. Vi fikk en helt ny type bilder som ikke lenger var oppstilte og stive, men mer umiddelbare og spontane.

Nye og gamle kameraprodusenter lagde kameraer for rullfilm i ulike formater.

Mens Kodak stort sett produserte enkle kameraer i mange forskjellige utgaver, designet for eksempel optikkprodusenten Leitz et kamera av høy kvalitet, som ikke har endret seg mye fra Ur-Leicaen fra 1913 og frem til i dag. Det var konstruktøren Oskar Barnack som fikk den banebrytende ideen om å bruke den vanlige kinofilmen horisontalt i stedet for vertikalt. Da fikk han økt bildebredden og beholdt forholdstallene 2:3. Leica var lite, lett og stillegående, og et yndet kamera for dokumentar- og pressefotografen.

•

Full rulle

Nye produksjonsmetoder gjorde at kameraene utover på 1900-tallet kunne masseproduseres, og nye modeller ble stadig rullet ut. Fotografering var blitt en hobby og en naturlig del av livets små og store hendelser.

Kanskje har du selv hatt et av kameraene vi viser i utstillingen?

•

Raske bilder

I 1943 spurte en treåring pappaen sin, Erwin Land, hvorfor de ikke kunne se bildet som ble tatt med kameraet med en gang. Spørsmålet resulterte i det første Polaroid-kameraet i 1948, en ganske tung sak som produserte sepia-tonede bilder på ett minutt. Deretter fulgte en hel rekke Polaroidkameraer, og teknologiselskapet Polaroid var verdens hotteste fra 1950-1970-tallet: En innovasjonsmaskin som klemte ut det ene uimotståelige produktet etter det andre. På 1970-tallet ble det skutt en milliard instant-bilder i året. Polaroid var ikke alene; flere kameraprodusenter hang seg på instant-trenden.

Polaroid SX-70, 1972. Tilhører Preus museums samling.

Vis utvidet bildetekst

Første sammenleggbare SLR. Kameraet har et filmformat på 9 x 11,5 cm og negativstørrelse 8 x 8 cm. Med optikk: 116 mm. Polaroid SX-70 revolusjonerte direktebildefotograferingen. Kameraet er et avansert speilreflekskamera som kan foldes sammen til en flat liten pakke. Designet var spesielt og filmen var den første med en ny type bildeframstilling. Det var det første systemet som produserte et ett-trinns direktefotografi.

Filmene lå enkeltvis i en kassett. Hvert bilde var en forseglet pakke som inneholdt negativ, kjemikalier og positiv. Bildet kom automatisk ut av kameraet og kunne sees i løpet av 2 minutter, men trengte noen minutter til før det fikk sitt endelige uttrykk. I filmkassetten var også batteriet som ga strøm til kameraet og blitsen. Kameraet er også kjent som ""Deluxe"

Innovasjonen fortsatte, og behovet for enda raskere bilder resulterte i at de første digitale kameraene kom på markedet på slutten av 1980-tallet. I et digitalkamera er det bildesensoren som fanger opp lyset som kommer gjennom objektivet. Sensoren erstatter filmen i analoge kameraer. Jo større denne sensoren er, jo bedre detaljnivå på det digitale bildet.

Nokia kom i 2002 med en av de første mobiltelefonene med innebygd kamera. Kameramobilens store fordel er at den er lett tilgjengelig, gir uendelige muligheter for redigering og bildedeling. Etter hvert har også kvaliteten blitt så god at kanskje det kun er entusiastene som ser behovet for kameraer som bare kan fotografere?

Allerede i 2012 ble det tatt flere bilder hvert andre minutt enn på hele 1800-tallet til sammen. Årlig tas nesten to trillioner bilder.

Menneskeheten elsker virkelig å fotografere.