Prosjektet TID STED ROM

Prosjektet er støttet av Kulturrådets museumsprogram Samfunnsrolle, makt og ansvar og skal gjennom delprosjekter, samarbeidsprosjekter, workshops, utstillinger og seminarer resultere i en metodeveiledning. Metodeveiledningen skal kunne brukes av kulturinstitusjoner som ønsker å arbeide med en inkluderende praksis og håpet er at den på sikt vil bidra til økt synliggjøring av samfunnsgrupper som opplever utenforskap. Prosjektet tar utgangspunkt i at fotografiet er et demokratisk verktøy som kan danne grunnlag for dialog og selvrefleksjon. 

Målet er at prosjektet på sikt kan være med på å senke terskelen for å gi slipp på definisjonsmakten, og at det på den måten skal kunne bli et viktig verktøy for hvordan man kan arbeide med fotografi på en ny og samtidsrettet måte. 

Her er alt satt opp i rutiner. Det er en del av systemet her at man skal fylle dagene opp med noe meningsfullt. Hva andre definerer som meningsfullt er ikke alltid meningsfullt for meg.

Foto: Bård

Bakgrunn 

Bakgrunnen for prosjektet er pilotprosjektet TID utført i Berg fengsel i samarbeid med Tina Enghoff og Kamille Nygård, samt prosjektet På Reise som ble arrangert i forbindelse med Utstillingen #JEG – Fra selvportrett til Selfie. Begge disse prosjektene fikk gode tilbakemeldinger og innebar en ny måte å arbeide med fotografi på som innebar at deltakerne i prosjektene fikk muligheten til å utrykke seg selv fritt gjennom fotografier og tekster slik at de endte opp som historier av mennesker snarere enn historier om mennesker. 

Naturen er et tegn på̊ Guds makt og skapelse her i universet. Foto: Yasir

En annerledes form for samtidsdokumentasjon 

Det er viktig at vi reflekterer over vår funksjon som kulturarvsinstitusjon og ser på den makten vi har til å tolke og definere historien gjennom vår samling og formidling. Denne makten er et stort ansvar og det er viktig å være bevisst på dette. Ved å gi slipp på noe av den makten vi har kan vi potensielt åpne opp for nye perspektiv på samtiden og fotografiet noe som på sikt vil kunne berike samlingen og fornye museets formidling. 

Museene har en spesiell samfunnsrolle og i Stortingsmeldingen Framtidas museum står det blant annet at museene skal «gjenspeile samfunnet, delta i demokratiprosessen og reflektere et mangfold av perspektiver og virkeligheter.» Prosjektet TID, STED, ROM gir en unik mulighet til å virkeliggjøre disse målsetningene ved å gi stemmer det sjelden lyttes til et rom for å bli hørt og til å delta i samfunnet ved å benytte seg av fotografi. Denne formen for samtidsdokumentasjon er annerledes enn den som tidligere har blitt samlet inn ved at det nå er gruppene som tradisjonelt sett har blitt dokumentert av andre som dokumenterer seg selv fra sitt eget perspektiv. 

Før alt dette skjedde var jeg en person som var ressurssterk - en som man kunne stole på.

 

Fra å drive et firma hvor alle stoler på en, fra å ha fem ansatte, til å miste alt - til å sitte her uten noe ... Når man tenker på det så føler man seg ganske verdiløs.

 

Det som er viktig for meg er at det er tidløst å være her.

 

Jeg klarer ikke tenke på tiden, jeg er bare her. Jeg kan ikke tenke på tiden.

 

Foto: Torleif

Fotografi og demokratisering - en bevegelse mot det subjektive  

Vi tenker at overgangen fra det analoge til det digitale fotografiet ikke bare var et teknisk skifte, men snarere et totalt brudd med hva fotografi tidligere har vært. Teknikk har gjort at man i dag ikke lenger trenger forkunnskaper for å fotografere og det er ikke lenger noen kostnad forbundet med det å ta bilder. I dag kan alle spre sine bilder på nett og dermed nå et publikum. Dette gjør fotografiet til et demokratisk medium stort sett alle kan bruke. Med den digitale revolusjonen og inntoget av sosiale medier har også typen bilder som berører og bærer kraften til å kunne forandre verden endret seg. Ser man på fotohistorien er det liten tvil om at det subjektive i dag sterkere forbundet med sannhet, og at ideen om fotografiet som objektivt på mange måter ikke lenger eksisterer. 

Denne forandringen gjør at det er liten tvil om at fotografiet har en fantastisk evne til å synliggjøre. Ved å få muligheten til å uttrykke seg gjennom fotografi og nå et stort publikum gir man makt til grupper som tradisjonelt sett har vært et offer for andres blikk. Det å sette søkelys på selvfremstilling av grupper som opplever utenforskap innebærer noe nytt, ikke bare for publikum, men også for museers samlinger. En slik kursendring i måten man som museum innhenter samtidsdokumentasjon på, kan være et mulig paradigmeskifte som flytter definisjonsmakten, og gir fotografiet en ny og sterkere rolle innenfor musealt arbeid.  

Her vil jeg ikke være. Her vil jeg ikke være.

 

Bildet er viktig. Fordi der er lyst her ute og her går jeg inn i helvete. Når jeg går inn der, så er jeg i fengsel. Med lyset der ute og mørket der inne. Dette er mitt fengsel, mitt mareritt.

 

Her vil jeg ikke være. Her vil jeg ikke være.

 

Foto: Geir-Atle

Workshopbasert arbeid med begrepsbasert tematikk 

Alt materialet som samles inn i prosjektet blir produsert under workshops der deltakerne arbeider frem egne prosjekter med veiledning. Workshopmodellen er sentral i prosjektet og under en workshop er det deltakernes egne bilder og refleksjoner som står i sentrum. Det er ofte i møtet mellom mennesker at nye meninger formes. Derfor er møtene av stor betydning og speiler hvordan workshopene vil bli utformet. Det at workshopene blir en møteplass gjør at gruppen får fortrolighet, ikke bare med de som leder workshopen, men også med hverandre. Innenfor disse trygge rammene får de gode muligheter til å snakke om det som er viktig for dem ut i fra et personlig ståsted. Begrepene tid, sted og rom brukes som rammer for workshopene da disse er begrepene er tett knyttet til menneskets eksistensbetingelser. Siden begrepene er så nærliggende for alle er de en fin inngang til eksistensielle samtaler og refleksjon rundt bilder. Med begrepene og bildene som utgangspunkt kan en workshop ofte bli en kreativ prosess, men også en tankeprosess som gir deltakerne et nytt blikk, ikke bare på sin egen situasjon, men også på seg selv som mennesker. 

Lyset bryter gjennom - det blir klart for meg at jeg skal klare dette.

Foto: Dag

Utstilling, formidling og utvidelse av museets samling  

Like viktig som de trygge møtene med gruppa under en workshop er møtet med samfunnet etterpå. Resultatene fra workshopene i regi av prosjektet skal stilles ut og formidles i det offentlige rom, samt på museets hjemmesider under rubrikken TID, STED, ROM og på sosiale medier. Gjennom bildene og tekstene som produseres får deltakerne derfor en stemme og et synlig blikk som er med på å sette agenda i det samfunnet de ofte føler seg avskåret fra. På samme måte møter også samfunnet deltakerne via bildene og ordene de har produsert. Siden begrepene prosjektet kretser rundt er allmenngyldige og mennesker som opplever utenforskap ofte har et eget perspektiv på dem oppleves det deltakere har delt som noe det kan være nyttig for flertallet å bli kjent med. 

Det innsamlede materialet vil også bli innlemmet i museets samling. Med denne formen for samtidsdokumentasjon vil museets samling innlemme flere samfunnsgrupper og samlingen vil dermed speile et større mangfold av perspektiv. Samlingen vil med dette bevege seg fra å bestå av unike objekter til å også bestå av bilder og tekst fra grupper som normalt ikke er representert i museale samlinger. 

Fengselsprosjektet 

Utgangspunktet for TID, STED, ROM var i stor grad pilotprosjektet TID utført i Berg fengsel i samarbeid med Tina Enghoff og Kamille Nygård. En naturlig videreføring i utviklingen av prosjektet var derfor å bygge videre på dette samarbeidet og utføre flere workshops i norske fengsler. Samarbeidet med Enghoff og Nygård var vært fruktbart og har resultert i til sammen fire nye workshops og samarbeidet har blitt brukt som utgangspunkt for det videre arbeidet i prosjektet. De fengslene det i 2019 ble arrangert nye workshops i var Bastøy, Bjørgvin, Bredtveit og Halden fengsel og under kan du se resultatene fra disse workshopene.