Uke 44 - 2014

Ånden som går

Fotografi i album «Spirit Photographs», tilhører Preus museum

Ånden som går

I slutten av oktober finnes det et marked for gresskar og grusomme gjenferd, skumle spøkelser og annet skrømt. For hundre år siden fantes det et marked for åndefotografi. Som mye annet oppsto det ved en tilfeldighet, ved at en fotograf fant ut at dobbelteksponeringer ga en mulighet for fortjeneste. Fotografen kunne ta posisjonen som «medium», fotografere kundene og la åndene gjøre jobben i mørkerommet.

 

Slik startet en virksomhet som var populær langt inn på 1900-tallet: Man kunne få bilde av seg selv og en elsket men avdød person i samme bilde. Mange av åndeportrettene var så svake og utydelige at ansiktstrekkene til den man elsket lett kunne leses inn i den tåkete avbildningen, eller fotografen brukte bilder av avdøde han hadde fått fra familien som hjelp til å kalle fram åndene.

 

Bildet er hentet fra albumet «Spirit Photographs» som finnes i museets samling, og som man fritt kan bla i på Flickr. De som er avfotografert er navngitt i albumet, både de levende og åndene. Noen ganger får vi også navnet på mediet som kalte fram de døde. På bildet blir vi presentert for E. Vickens som har fått besøk av sin antatt døde tante. Mediene er Mr. Hope og Mrs. Buxton Crewe. Wililam Hope (1863-1933) ble avslørt og tatt for svindel, men kunne likevel fortsette arbeidet sitt fordi mange var desperate etter å finne bevis for at deres elskede levde videre hinsides graven.