Bending the Frame

Utstillingen er en refleksjon over de globale nyhets- og mediestrømmene vi daglig utsettes for gjennom tradisjonelle nyhetsmedier, sosiale medier og internettet generelt. Bending the Frame tar sitt omdreiningspunkt i samtidskunsten og massemediene, hvor fotografiet har hatt stor betydning for historiefortellingen og den offentlige bevissthet i det 20. og 21. århundre. Bending the Frame er et forsøk på å skape et alternativ til massemediene og den offentlige debatt. Utstillingen er en plattform som skal åpne for debatt og finne frem til nye perspektiver, diskurser og nyanser i vår fortelling om samtiden.

Susan Meiselas og Tina Enghoff på Preus museum (foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Professor og medieteoretiker Fred Ritchin står bak boken «Bending the Frame – Photojournalism, Documentary and the Citizen», som har gitt navn og konsept til utstillingen. Her spør han: Hva vil vi med medierevolusjonen? I de seneste år har internettet og de sosiale medier ført til at nyheter, meninger og fotografiske uttrykk blir spredt på nye måter og inntar helt nye former, hvilket utfordrer de tradisjonelle nyhetsmediene og deres tradisjonelle måte å kommunisere på. Han legger opp til at vi forholder oss til denne forandringen og styrer den i den retningen vi ønsker.

©Celia A. Shapiro: "John Rook – 09/19/1986" from the series Last Suppers (1999-2001)

Vis utvidet bildetekst

Last Suppers viser en rekke dødsdømtes siste måltid og konfronterer oss på den måten med dødsstraff som institusjonalisert praksis. Celia A. Shapiro spør om vi som borgere og som samfunn kan leve med det.

I boken – og i utstillingen – oppstår det en syntese mellom pressfotografiet og samtidskunsten. Samtidskunstens grep, i og utenfor institusjonene, kan bidra til å utfordre pressefotografiets tradisjonelle rolle, de sosiale medienes premisser og kanskje til og med styre bildestrømmen over mot et mer nyansert og demokratisk alternativ. I rommet mellom dokumentar- og kunstfotografi, undersøker utstillingen bl.a. hvorvidt kunsten har overtatt journalistikkens rolle som kritisk stemme i samfunnsdebatten. Utstillingen viser på den måten en sammenheng mellom fotografi, samtidskunst og medier. Ut over bilder og verk i mer tradisjonell forstand, inkluderer utstillingen også bøker, hjemmesider og plakater.

©Annika Von Hauswolff, An Oral Story of Economic Structures, (2012). Courtesy Hasselblad Foundation

Vis utvidet bildetekst

Hauswolffs fotografier av gulltenner kretser rundt det absurde i at noe så intimt som en persons tannproteser blir gjort om til økonomiske objekter. Her stilles spørsmålet om menneskelighet i det vi blir presentert for noen svært intime objekter fra et fremmed menneskes liv. 

Kuratorer er Fred Ritchin og Tina Enghoff i samarbeid med Preus museum og Fotografisk Center, København.

Plakatutstillingen #WomenMatter av #Dysturb, klistret opp i Hortens gater, er også en del av Bending the Frame. 

Les om verkene i utstillingen

Disse er med i utstillingen. Klikk på navnene for å komme direkte til en presentasjon av prosjektet,

Adam Broomberg (ZA) & Oliver Chanarin (UK)
Ikoniske bilder fra Preus museums samling
Gideon Mendel (ZA)
Workshopen TID fra Berg fengsel
Tina Enghoff (DK)
Susan Meiselas (US)
Line Anda Dalmar (NO)
Matt Black (US)
Sumeja Tulic (BO)
Lina Hashim (DK)
Yale University (US)
Fred Ritchin (US)
Monica Haller (US)
Chris Jordan (US)
Nick Brandt (UK)
Jennifer Karady (US)
Tamms Year Ten & Laurie Jo Reynolds (US)
Lewis W. Hine (US)
Celia A Shapiro (US)
Annika Von Hauswolff (SE)
Tanya Habjouqa (JO)
Rabih Mroué (LIB)
Kent Klich (SE)
Jacob A. Riis (DK/US)
Charlotte Haslund-Christensen (DK)
Zanele Muholi (ZA)
Gustavo Germano (AR)
#Dysturb (FR)
Students (NO/SE)

Filmprogram
Webprogram

Adam Broomberg (ZA) & Oliver Chanarin (UK)

Adam Broomberg (ZA) & Oliver Chanarin (UK), Repatriation II, fra serien The Day Nobody Died, (2008) C-print på aluminium
Tilhører: Lisson Gallery

(Foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Bildet Repatriation ll fra serien The Day Nobody Died ble til da Broomberg og Chanarin fikk presseakkreditering for å følge de britiske troppene i Afghanistan under krigens blodigste måned. De to fotografene var aldri interessert i å produsere journalistiske bilder. De fikk isteden soldatene til å ta med seg en rull med lysfølsomt fotografisk fargepapir en hel dag. Etter hvert som rullen ble fraktet rundt ble den beskyttende pappen rundt stadig mer ødelagt. Dette førte til at lys kom inn på papiret. Resultatet er abstrakte bilder som inneholder lys fra hele dagen. De gjengir en følelse av å være til stede snarere enn en hendelse og fungerer dermed som en protest mot hvordan krig i dag avbildes som noe spektakulært og underholdende.

Se dokumentasjonen av hvordan bildet ble til:

***

Ikoniske bilder fra Preus museums samling

Ikoniske bilder (foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Ikon er gresk for "bilde". I den ortodokse kirke ble begrepet brukt tidlig på et bilde som sto i stedet for Jesus, Maria eller helgenene. I dag bruker vi det ofte som betegnelse på et spesielt bilde. Et bilde som er så iøynefallende at vi ikke kan glemme det, og som dermed blir så forbundet med en spesiell hendelse at det står i stedet for hendelsen.  

Disse bildene henger på veggen:  

David Lagerlöf - Nazistdemonstrasjon Borlänge, Sverige (2016), inkjet print, NTB Scanpix
Jeff Widener - Tank Man (1989), inkjet print, inkjet print, AP
Joe Rosenthal - Flag Raising on Iwo Jima (1945), inkjet print, AP
John Dominis - Black Power Salute (1968), inkjet print, AP
Jonathan Bachman - Taking a Stand in Baton Rouge (2016), inkjet print, Reuters
Josef Koudelka - Invasion of Prague (1968), inkjet print, Magnum
Kristoffer Øverli Andersen - Terror Rammer Norge (2011), inkjet print, NTB Scanpix
Malcolm Browne - The Burning Monk (1963), inkjet print, AP
Nick Ut - The Terror of War (1972), inkjet print, AP
NTB arkivfoto / Scanpix - Frigjøringen (1945), inkjet print, NTB Scanpix
Pete Souza - The Situation Room (2011), inkjet print, Reuters
Robert Capa - The Falling Soldier (1936), inkjet print, Magnum
Sergant Ivan Frederick - The Hooded Man (2003), inkjet print, AP
Seth Mcallister - September 11, 2001 (2001), inkjet print, AFP
United Press International - Rosa Parks in Montgomery Bus (1956), inkjet print, United Press International / The Granger Collection
Yevgeny Khaldei - Raising a Flag Over the Reichstag (1945), inkjet print, Heritage
Johannes Stage - Hjemmestyrkene overtar Akershus festning. 11. mai 1945 (1945), fotografi/sølvgelatin
Fotograf: NASA, Eier: Kennedy Space Center - Blue Marbel, Earth as seen from outer space (1972), c-print
Ditri Baltermants - Grief (1941), fotografi/sølvgelatin, giver/siste eier: Per Torgersen
William Mikkelsen - Willy Brandt ved Brandenburger Tor, 12. November 1989 (1989), c-print, selger til museet: William Mikkelsen
Nilufer Demir  - Aylan Shenu/Kurdi (2015), inkjet print, NTB Scanpix
Jan Greve - Kong Olav på trikken. Holmenkollbanen, 1973 (1973), inkjet print, NTB Scanpix

Vil du se flere ikoniske bilder, og lese om dem? Her finner du Times liste over de 100 mest innflytelsesrike bildene gjennom tidene.

***

Gideon Mendel (ZA)

The Story of Nomphilo Mazuza (2004 – 2007) fra serien We Are Living Here (1980-) Fotografi på Epson BarytaTilhører: kunstneren(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Dette er historien om Nomphilo Mazuza. Hun begynte på antiretroviral behandling da hun var nær døden og kroppen hennes var avmagret på en måte som er typisk for de siste stadiene av AIDS. Gideon Mendels prosjekt We Are Living Here er et langsiktig prosjekt om effektiviteten av HIV-behandling i Sør-Afrika. Målet med prosjektet var å undersøke, på et veldig personlig plan, betydningen av tilgang til behandling gjennom dens påvirkning over tid på Lusisiki`s innbyggere. Mendels dokumentasjon av HIV-behandlinger i Sør-Afrika, inkludert distribusjon av antiretrovirale legemidler, har vært avgjørende for vestlig støtte til slike prosjekter. Annemarie Hou, kommunikasjonsdirektør ved UNAIDS, kommenterte virkningen av Mendels arbeid slik: Jeg tror det ikke ville være for dristig å si at hans arbeid hjalp oss med å nå de 8 millioner mennesker som behandles i dag.

Les mer om prosjektet

***

Workshopen TID fra fengselet Søndre Vestfold, avdeling Berg

Utført av Kamille Nygård og Tina Enghoff i samarbeid med 8 innsatte fra Berg fengsel, 2017.
Collage av fotografi og tekst
(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Foto- og tekstworkshopen TID er i første omgang munnet ut i en utstilling med bilder tatt av innsatte og tekster skrevet av innsatte. Som et enestående innblikk i en fengselsvirkelighet som de færreste kjenner til. Det filosofiske omdreiningspunktet for prosjektet var begrepet tid. Og her var det et poeng å gi ordet og blikket tilbake til mennesker som ellers i alle forhold er underlagt andres dommer og andres blikk. I et fengsel er det å være i besittelse av et kamera (dvs. et blikk som kan dokumentere) under alminnelige omstendigheter helt uhørt. Men takket være et usedvanlig samarbeid med fengslets ledelse, ble det bevilget fem dagers unntak.

"Tiden er det man ikke må tenke på"

Prosjektet forløp som en fotoworkshop, hvor de åtte mennene som deltok gjennom opplegg og samtaler med fotograf Tina Enghoff og fengselsprest Kamille Nygård ble satt i arbeid. Det første opplegget lød at de skulle ta bilder av tiden deres i løpet av en dag, det de holdt på med, så på, og om mulig tenkte på. Deretter skulle de ta bilder av rommet sitt, hvordan de har innrettet seg eller ikke innrettet seg i tiden og i rommet. Og endelig skulle de ta et selvportrett som skulle fortelle noe om hvem de er, men hvor man ikke kan se ansiktet deres. Til bildene skulle de skrive ned tankene sine om hvilken betydning de forskjellige motiver har. Den første dagen sa en av de innsatte: tiden er det man ikke må tenke på. Men gjennom arbeidet med bilder og ord kom det frem hvordan de åtte mennene på svært forskjellig vis håndterer det å være i tiden. En tid som man kan si er tatt fra dem. Og hvordan de med små enkle teknikker klarer å verne om det som er viktig for dem i et ganske barskt miljø. Arbeidet med tid kom uvilkårlig også til at handle om dommen, straffen, forholdet til familie og egen selvforståelse.

Sitt eget prosjekt

I løpet av de fem dagene ble prosjektet i høy grad til de innsattes eget prosjekt. Som en meddelelse ut til verden uttrykker bilder og tekster ikke bare frustrasjon, håpløshet og en dyp følelse av å være mennesker som har blitt utslettet, men også håp. Håp om at verden ennå kan nås. En innsatt sa den siste dagen, under evalueringen: Det er som om vi har fått et ansikt.

Workshopen og utstillingen står som et sterkt vitnesbyrd fra de åtte innsatte. Og som sådan er den et viktig bidrag til samfunnsdebatten når det gjelder straff og fengsler. Det litt usedvanlige samarbeid mellom et fengsel, Søndre Berg og Preus museum, kan videre være med på å vise hvordan kunst kan arbeide sosialt og politisk, og få nye dimensjoner frem i arbeidet med mennesker – her innsatte i et fengsel.

Bli kjent med Berg fengsel

***

Tina Enghoff (DK)

Tina Enghoff, Had Er og Isolation, Artist Books og fotografier.

(foto: Andreas Hervik/Preus museum)

De to bøkene Had Er og Isolation setter på hver sin måte fokus på den voksende konformiteten i det danske samfunnet. I Isolation er fokuset hvordan staten straffer ved bruk av isolasjon i soning, mens i Had Er har Enghoff fotografert steder der det har blitt begått hatkriminalitet. De to bøkene er forbundet i dialog med hverandre og speiler på mange måter tiden vi lever i.  

Europa deler i dag verden opp i «vi» og «dem». Solidaritet byttes ut med nasjonalisme. Det stilles spørsmål om flyktningers rett til asyl - utelukkende for å redde nasjonalstaten og individets privilegier. Paradoksalt nok lever i en stadig mer globalisert verden. Nasjonalstaten og enheten skal bevares, noe som medfører at «de andre» i samfunnet sees på som en trussel. Denne trusselen møtes av individet med hat og av staten med makt og segregering gjennom isolasjon.

Du må ikke sove

***

Susan Meiselas (US)

Susan Meiselas, Reframing History (2004).

(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Susan Meiselas har omarbeidet og videre kontekstualisert sine fotografier fra revolusjonen i Nicaragua igjen og igjen. På 25-årsdagen for revolusjonen, vendte hun nok en gang tilbake til Nicaragua for å samarbeide med lokalsamfunnet om å opprette områder for kollektiv hukommelse. Dette resulterte i prosjektet Reframing History hvor hun plasserte bildene tilbake i det offentlige rom, på de stedene de opprinnelig ble tatt. Ambisjonen var å få den nye generasjonen som aldri hadde opplevd krigen til å bedre forstå sin historie.

Les mer om prosjektet

***

Line Anda Dalmar (NO)

©Line Anda Dalmar, Bygge Fjell/ Building Mountains, (2015)
Foto: Line Anda Dalmar

Under den Internasjonale Land Art Biennalen på Kjerringøy lagde Line Anda Dalmar hver eneste dag et fjell av leiren i fjæra. Når det ble høyvann endret havet Dalmars fjell og tok leiren tilbake slik at hun neste dag måtte bygge det opp igjen. Dalmars Sisyfosprosjekt Bygge Fjell kan ses som en metafor for konsekvensene av den globale oppvarmingen.

building mountains from lineandadalmar on Vimeo.

***

Matt Black (US)

Matt Black, The Geography of Poverty (2015-). Innkjøpt av Preus museum

(Foto: Andreas Harvik/Preus museum)

For sitt pågående prosjekt The Geography of Poverty har Matt Black reist gjennom 44 av de amerikanske statene og fotografert steder preget av stor fattigdom og samfunn der over 20% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. I følge statistikken er man fattig dersom man har mindre enn 11.490 dollar årlig som en person og under 23.550 dollar som en familie på fire. Over 43 millioner mennesker er registrert som fattige i USA. Samtidig har andelen som går til de øverste prosentene av befolkningen mer enn doblet seg siden 1970-tallet. Høyest er veksten for de rikeste 0,1 prosent som har tredoblet sin inntekt siden 70-tallet.

The Geography of Poverty fokuserer på Amerikas mest marginaliserte samfunn, fra ørkenene i sørvest gjennom det svarte beltet i sør, til de postindustrielle, tidligere fabrikkbyene i Midtvesten og det Nordøstlige USA. Fra jordbruksdistrikter i Sentral-California og gårdsfellesskap i Oregon, til de politiske kongressbyene Cleveland og Philadelphia. Fotografiene i prosjektet tar temperaturen på den amerikanske drømmen i løpet av en tid i historien da forskjellene i samfunnet blir større og større og befolkningen paradoksalt nok også synes å ønske seg disse økte forskjellene.

The Geography of Poverty

***

Sumeja Tulic (BO)

Sumeja Tulic (BO), Travel Guide for Mama (2014), Bok 

(Foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Sumeja Tulic besøkte New York for første gang som en del av programmet Human Rights Fellowship på fotobyrået Magnum. Under kurset lagde hun en konseptuell reiseguide med råd, sikkerhetstips og innsikt fra intervjuer med dusinvis av kvinner. Den beskriver deres daglige erfaringer og møter med diskriminering som hijabkledde kvinner i New York. Tulic lagde opprinnelig guiden for sin mor, som begynte å ha på seg en hijab for 25 år siden. Den er seriøs, men også full av humor og meldingen om hvordan man skal håndtere fremmedgjøring og diskriminering er en som burde være viktig for oss alle.

Bla i boka Travel Guide for Mama

***

Lina Hashim (DK)

Lina Hashim, No Wind - With Hijab (2013). Fotografi. Tilhører kunstneren

(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Lina Hashim ble født i Kuwait, men er oppvokst i Danmark. Når moren forlot huset, hadde hun alltid på seg et skjerf slik at bare en eneste hårlokk var synlig. Likevel hadde hun avtale med frisøren hver fredag. Ute var hun dekket av hijaben for å beskytte mot menns blikk, men bak stoffets barriere blomstret femininitet, forfengelighet og individualitet. Hashims bilder viser oss kvinners hår som vi ellers aldri ville se, men de gjør det i dialog med normer og regler satt av imamer.

Resultatet er bilder av hår som ikke har noen identifiserende elementer. Det føles ironisk å se håret som vises uten at hijaben eller ansiktet er synlig. Bildene blir dermed en anerkjennelse av en identitet som er skjult, samtidig som den på nytt blir slettet. Denne ironien er tydelig i Hashims arbeid, og det gir en mangefasettert følelse som gjør budskapet tvetydig og vanskelig å forstå.

Intervju med Lina Hashim:

Lina Hashim: Hunting for truth from Buhl Worx on Vimeo.

***

Yale University (US)

Installasjonsvisning av Cambodian Genocide Program (2010), digitalt arkiv

(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Cambodian Genocide Program er et forskningsprosjekt ved universitetet Yale i USA. Som en del av prosjektet har forskerne anskaffet og skannet inn fotografisk materiale som omhandler brudd på menneskerettighetene under Khmer Rouge-regimet. Bildene i lysbildeserien er fra et søkbart arkiv av ofre. Alle ofrene ble fotografert da de ble tatt inn i Tuol Sleng fengselet før de ble henrettet. Bildene fra forskningsprosjektet har blitt brukt som bevismateriale i rettssaker mot krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene.

Her finnes lysbildeserien

***

Fred Ritchin (US)

Fred Ritchin, 4 Corners Project (2004-). Online platform

(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

4 Corners Projects ambisjon er å øke fotografens forfatterskap og troverdighet ved å gi en mal for å knytte informasjon til hvert av de fire hjørnene til et fotografi. Ved å rulle over hvert hjørne med markøren, er kan leseren finne ut mer om det som refereres av fotografiet - Backstory (fotografens beskrivelse av situasjonen bildet er tatt i, motivet, et vitne, etc.), Image Context (fotografier laget før og etter, en video av det som hendte, et bilde av samme situasjon, etc.), Links (klikkbare artikler, videoer, kart osv., som gir tilleggsinformasjon), og Caption/Credit/Code of Ethics (fotografens egen bildetekst, kreditering, opphavsrett og etiske retningslinjer). Det vil også være mulig for leseren å legge til informasjon som en del av en publikumstråd som er forbundet med fotografiet.

Hør Ritchin presentere prosjektet:

***

Monica Haller (US)

Monica Haller, Veterans Book Project (2009 – 2014), Bøker. Tilhører: Preus museum

(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Veterans Book Project er et arkiv bestående av bøker forfattet av kunstner Monica Haller sammen med dusinvis av mennesker som har blitt rammet av, og som har personlige bilder fra, de pågående amerikanske krigene i Irak og Afghanistan. I det trykte formatet fungerer bøkene som en slags «beholder» - de bremser ned farten, materialiserer og reflekterer over den store mengden flyktige bildefiler som lever på krigsveteranenes harddisker.

Her kan du se, laste ned og kjøpe bøkene fra prosjektet

***

Chris Jordan (US)

Chris Jordan, Midway: Message from the Gyre (2009-), Fotografier.

(Foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Midway: Message from the Gyre er en serie med fotografier av babyalbatrossers råtnende kropper fylt med plast. Fuglene hekker på Midway Atoll, en av verdens mest øde øygrupper, og blir matet av foreldrene sine, som finner flytende plast midt i Stillehavet og tror det er mat. Fotografiene er en del av et pågående kunst- og medieprosjekt kalt Midway Journey, som også har resultert i en film med tittelen Albatross - a love story for our time from the heart of the Pacific.  Uhyggelig vakre og forferdelige på samme tid forteller bildene oss hvor sjokkerende forurenset planeten vår faktisk er og hvilke lidelser vår forsøpling påfører andre arter.

MIDWAY a Message from the Gyre : a short film by Chris Jordan from Midway on Vimeo.

Chris Jordan (US)

Camel Gastrolith (2016), Video

Camel Gastrolith er en bisarr etterfølger til Midway, fra den arabiske ørken på den andre siden av kloden. Chris Jordan ble tilsendt denne surrealistiske massen av mer enn 500 plastposer og plast-, metall- og glassbiter fra en veterinær i Dubai som studerer mageinnholdet til døde kameler funnet i ørkenen. Jordans fremstilling av plastforurensning gir en grusom karakteristikk av vår forbrukskultur som det er viktig å ta inn over seg. Like viktig er også denne kamelens liv, en uskyldig skapning, som, akkurat som albatrossen, ikke er i stand til å vite det vi vet.

***

Nick Brandt (UK)

Nick Brandt, Underpass With Elephants (Lean back, your life is on track), 2015
Tilhører: Møllersamlingen, Oslo (foto: Andreas Harvik/Preus museum)

I den storslagent apokalyptiske fotoserien Inherit the Dust plasserer Nick Brandt dyrebilder i full størrelse på de stedene i Afrika hvor dyrene vandret fritt for bare noen år siden.
I følge Brandt fungerer bildene som en påminnelse om at "Hvis vi ikke klarer å handle snart, vil fremtidige generasjoner kun arve de triste restene av det som en gang var en levende planet. De vil arve støv!”

INHERIT THE DUST : The Concept, by NICK BRANDT from Nick Brandt Photography on Vimeo.

***

Jennifer Karady (US)

Jennifer Karady, Soldiers’ Stories from Iraq and Afghanistan, 2006-
C-print, Fujiflex på plexi. Tilhører kunstneren.
(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Soldiers’ Stories from Iraq and Afghanistan (2006-)
Chromogenic color print, Fujiflex på plexi
Tilhører: kunstneren

Med Soldier’s Stories har Jennifer Karady tatt krigsveteraners private traumer ut i det offentlige rom. Bildene hennes er et resultat av et langvarig samarbeid med krigsveteranene som først får sette ord på traumene sine, og siden får være med på å iscenesette bildet. Slik blir prosessen terapeutisk for de som deltar, samtidig som det endelige resultatet blir samfunnskritisk. Spørsmålet prosjektet stiller angår oss alle. Hvem er det egentlig som vinner og taper i en krig?

Se flere Soldier's Stories

***

Tamms Year Ten & Laurie Jo Reynolds (US)

Tamms Year Ten & Laurie Jo Reynolds, Photo Requests from Solitary, 2009-2012. Fotografi på inkjet papir
Tilhører: Fotografene som har bidratt til prosjektet

(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

I samarbeid med gruppen Tamms Year Ten samordnet Laurie Jo Reynolds et forsøk på å få fotografier laget av omverdenen i henhold til ønskene til fanger som sonet i isolasjon. Formålet var at skape et positivt lyspunkt i en ellers trist tilværelse og endre de insattes vilkår. Fotografiene er brukt som en del av en større kampanje for mer humane fengselsforhold i USA, og i januar 2013 ble Tamms supersikkerhetsfengsel i Illinois stengt, mye takket være dette prosjektet.

Les mer om prosjektet

***

Lewis W. Hine (US)

Lewis W. Hine, Fra serien laget for National Child Labor Committee
"Avisgutten Tony Casale med kallenavnet "Bologna". Han har ifølge sin sjef vist merker på armen etter at faren har bitt ham fordi han ikke har solgt nok aviser. Hartford, Connecticut, USA. mars 1909."

Fra serien laget for National Child Labor Committee
Fire av fotografiene er vist som faksimiler for å beskytte originalene. Resten er sølvgelatin.

Lewis W. Hine, som var utdannet pedagog, ble tidlig i sitt yrke introdusert til fotografi som et hjelpemiddel i undervisningsøyemed. Hine oppdaget raskt at bildene han tok hadde potensiale til folkeopplysning langt ut over klasserommet.  I 1908 forlot han lærerjobben for å arbeide fulltid som fotograf og feltarbeider for National Child Labor Committee (NCLC). Sammen med NCLC jobbet Hine for å sette arbeidsforholdene til millioner av amerikanske barn på den politiske dagsorden. Målsetning var å få ratifisert et nytt lovforslaget som sikret barn mot å bli utnyttet i arbeidslivet.

***

Celia A. Shapiro (US) 

Celia A Shapiro, The Last Supper, 1999-2001.
Tilhører: kunstneren
(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

I serien The Last Supper har Celia A. Shapiro gjenskapt henrettede fangers siste måltid og fotografert dem. Prosessen med å komponere bildene ble en form for meditasjon over vold og hvordan staten møter idéer om rettferdighet med gjengjeldelse. Et måltid er symbolsk sett livgivende for kroppen, mens disse måltidene representerer at noens liv har endt. Måltidene i bildeserien skaper dermed et paradoks over hva som gis og hva som tas og stiller spørsmål snarere enn å svare på dem.

Les mer om prosjektet

***

Annika Von Hauswolff (SE)

©Annika Von Hauswolff, An Oral Story of Economic Structures, (2012). Courtesy Hasselblad Foundation

Vis utvidet bildetekst

Hauswolffs fotografier av gulltenner kretser rundt det absurde i at noe så intimt som en persons tannproteser blir gjort om til økonomiske objekter. Her stilles spørsmålet om menneskelighet i det vi blir presentert for noen svært intime objekter fra et fremmed menneskes liv. 

Hauswolff’s fotografier av gulltenner tar for seg motsetningsforholdet i det at noe så intimt som tannproteser også fungerer som økonomiske objekter. Tennene har kunstneren kjøpt på internettauksjon og de opprinnelige eierne er ukjente. Stillebenbildene er med på å forsterke at de en gang så personlige implantatene har blitt et økonomisk objekt. Bildene fungerer som en meditasjon over finansiell usikkerhet, menneskelig lidelse, kapitalisme og gullets transformerende kraft.

Kjøpe gulltenner?

***

Tanya Habjouqa (JO)

Occupied Pleasures (2012-2013), Fotografi

Tanya Habjouqa, Occupied Pleasures, 2012-2013.
(foto: Andreas Harvik/Preus museum)
Annika Von HAusswulffs prosjekt An Oral Story of Economic Structures ses i bakgrunnen.

Occupied Pleasures gir en nyansert, flerdimensjonal skildring av menneskers evne til å finne glede i møte med det vanskelige på den okkuperte Vestbredden, i Jerusalem og Gaza. Tittelen som oversatt til norsk blir Okkuperte Nytelser henviser til ordenes aktive og passive meninger. Det å være okkupert av Israel, eller det å holde seg okkupert, være seg i fritidsaktiviteter eller politisk engasjement – om aktiviteten er gledelig eller ikke.

Mer enn fire millioner palestinerne bor i dag på Vestbredden, i Gaza og Øst-Jerusalem. Her er den politiske situasjonen så spent at den regelmessig har en innvirkning på selv de mest hverdagslige tingene. Man kan ikke bevege seg fritt og trusselen om vold er alltid tilstede. Dette skaper et behov for å kunne glede seg over de små ting, og gir en skarp galgenhumor med absurditeter skapt av den 47-årige okkupasjonen.

Intervju med Tanya Habjouqa

***

Rabih Mroué (LIB)

Rabih Mroué, I was fortunate not to have seen what the other have witnessed, 5 Black Boxes, No. III, V, XII, XIII, XIV (2006-2016)
Collage på papir, LED-lys, lyd, hodetelefoner, bokser av tre, 34 x 34 x 22 cm hver
Tilhører: kunstneren og Sfeir-Semler Gallery / Beirut

(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Rabih Mroué, I was fortunate not to have seen what the other have witnessed, 5 Black Boxes, No. III, V, XII, XIII, XIV (2006-2016)
Collage på papir, LED-lys, lyd, hodetelefoner, bokser av tre, 34 x 34 x 22 cm hver
Tilhører: kunstneren og Sfeir-Semler Gallery / Beirut

(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

De 5 Black Box er en del av en serie som nådeløst repeterer verdens konflikter. Hver sort boks inneholder en liten collage som vi må bøye hodet for å se. Til hver boks er festet øretelefoner som spiller utdrag fra radioklipp, nyheter eller musikk. På denne måten blir vi trukket inn i et univers som kan minne om en film. Navnet minner oss om den sorte boksen redningsmannskapene leter etter, etter en flykatastrofe. Den som skal fortelle hva som skjedde minuttene før. Mroué, ser ut til å si: verden går videre til tross for katastrofene, men vi lærer aldri.

Mer om prosjektet

***

Kent Klich (SE)

Kent Klich, Picture Imperfect, 1983-. Fotografi, video, brev og kvitteringer. Tilhører kunstneren. (Charlotte Haslund-Christensens prosjekt WHO'S NEXT i monteret i forgrunnen).
(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Picture Imperfect er basert på et langvarig vennskap og samarbeid mellom fotografen Kent Klich og Beth, en tidligere narkoman og prostituert. Klich har fotografert Beth i mer enn tretti år og etter hvert kommet svært nært innpå henne. I dag går Beth på metadon og bor sammen med sin mann Kim som hun har vært gift med i 20 år. Filmen Beths Diary er en kort dokumentar av Beth om sitt eget liv.

***

Jacob A. Riis (DK/US)

Jacob Riis, Bandit's Roost, Lower East Side, New York, 1887. Tilhører Preus museums samlinger

Fra serien "How the Other Half Lives", og fra serien "Children of the Poor"
Tilhører: Preus museum

Riis forlot Danmark i den store strømmen av emigranter fra Europa til USA. Fra 1870 til 1900 kom omkring tolv millioner immigranter til USA og 70 % ble sluset inn via New York. Tiden var preget av fattigdom, innvandring, industrialisering og en eksplosiv befolkningsvekst.  Senere, gjennom sitt arbeid som kriminalreporter i New York Tribune fra 1877 og for The Evening Sun fra 1889, fikk Riis innsikt i hvilke store sosiale utfordringer New York sto overfor.

Fra midten av 1880-tallet engasjerte han seg aktivt i reformarbeidet for å forbedre boligforholdene for den delen av byens befolkning som levde i uverdige forhold. Litt tilfeldig ble kamera og en magnesiumblitz et av Riis viktigste våpen i kampen for å tvinge frem en bevissthet om behovet for en ny og sosialt bevisst politikk. 

***

Charlotte Haslund-Christensen (DK)

Charlotte Haslund-Christensen, WHO'S NEXT?, 2013. Boks med 42 fotografier
Tilhører: Preus museum
(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Charlotte Haslund-Christensen har fotografert over 40 LGBTQ-personer i kjelleren til Københavns politistasjon. Bildene ligner mughots av de forbryterne de potensielt ville ha vært i de 76 landene hvor det er ulovlig å ha en partner av samme kjønn. Tittelen WHO'S NEXT? er inspirert av Martin Niemöllers protest mot politisk apati når nazismen kom i Tyskland. Boksen med bilder smugles for tiden til steder der LGBTQ-personer utsettes for forfølgelse og blir nektet grunnleggende menneskerettigheter. En utgave av signerte bokssett er også til salgs og kjøpet av boksene støtter distribusjonen av WHO'S NEXT?.

Klikk gjennom bildene her

***

Zanele Muholi (ZA)

Zanele Muholi, Faces and Phases, 2006-2014
Gelatin Silver Prints, special edition
Tilhører: Zanele Muholi / STEVENSON Cape Town/Johannesburg

(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Faces and Phases består av fotografiske portretter av homoseksuelle kvinner og transseksuelle fra Sør-Afrika. Portrettenes åpenhet er ikke gitt for en gruppe mennesker som i Sør-Afrika er sterkt marginalisert i samfunnet. Stigmatiseringen leder til seksuell vold, undertrykkelse og hatkriminalitet. Bildenes nærhet utfordrer dette synet ved å menneskeliggjøre denne ellers usynlige gruppen mennesker.

Se en film om Zanele Muholi

***

Gustavo Germano (AR)

Gustavo Germano, Ausencias (Argentina) / Absences (Argentina), 2006-
Projeksjon
(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Gjennom sammenstillingen av to bilder tatt med 30 års mellomrom ser vi konsekvensene av diktatur og politisk uro i form av forsvunne personer i motivet. Prosjektet er basert på bildemateriale fra argentinske familiers fotoalbum. Det første bildet i paret er et snapshot. Germano gjenskaper deretter bildet 30 år etter, og lar personene posere på samme måte som i det originale bildet. Det er en metode vi også kjenner fra internett, der barnebilder gjenskapes med voksne barn, ofte med en veldig vittig effekt.

I Germanos prosjekt blir derimot smerten tydelig i det usagte, i den personen som mangler i bildet; den forsvunne. Prosjektet tar utgangspunkt i hans egen families opplevelser av diktatorstatens overgrep, der hans bror er én av de forsvunne.

Les mer om prosjektet

***

Students//Bending the Frame

Lesekrok med aktuelle bøker. Studentarbeidene på bordet til høyre.

(foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Under forberedelsene til utstillingen kom spørsmålet om hvordan man kan engasjere den neste generasjonen fotografer opp. Preus museum kontaktet Fotografisk avdeling ved Akademin Valand i Göteborg og Oslo Fotokunstskole i Oslo, som gjerne ville samarbeide om et prosjekt under paraplyen Bending the Frame. Dette resulterte i en intensiv workshop med Ritchin og Enghoff i Göteborg i mai med studenter fra begge skolene. I etterkant har studentene frem mot utstillingen jobbet med individuelle prosjekter som har resultert i trykksaker som relaterer seg til emnet på ulike måter.

Utstilt er arbeider av:

Anna Jernryd / Camilla Fredin / Elsa Gregersdotter / Fanny Wallertz / Frederikke Krogh / Irene Margrethe Kalternborn / Jenny Janlöv / Jonathan Lystbæk Jørgensen / Marcus Reistad / Natasha Ferrante / Nora Savosnick / Sofia Doepel / Thea Emilie Milde Sundklakk / Ylva Teigen Aas / Åsa Båve

Filmprogram

Utstillingen har også et eget filmprogram. Filmene får du tilgang til under her.

Magnus Wennman (SE)

Fatima’s Drawings (2016)
Film - 05.35

Fotografen Magnus Wennman har fulgt niårige Fatima i løpet av hennes første år i Sverige. Fatima har sammen med sin mor og to søsken flyktet fra Syria til Sverige, og bor i dag i Norborg, i Västmanland. Hun går nå på skolen og elsker å tegne. Gjennom tegningene sine viser Fatima oss minnene sine fra hjemlandet og reisen som flyktning. Videoen er en del av Wennmans prisvinnende prosjekt Where the Children Sleep og er en gripende historie fortalt fra et barns perspektiv.

Se bildene i prosjektet Där barnen sover

Se filmen

Kent Klich (SE)

Kent Klich, Killing Time, framegraps from cell phones 2011

Killing Time (2011)
Film - 11.22

I Killing Time følger vi livet i Gaza før og under de første dagene av Operation Cast Lead, 2008-09, filmet med mobiltelefoner. Alle hovedpersonene i filmen døde under krigshandlingene bare noen dager etter at filmene ble innspilt. Filmen er en del av et langt prosjekt som tar for seg konflikten mellom Israel og Palestina, med fokus på Gaza. Filminstallasjonen er en løsrevet del av boken med samme tittel.

Se filmen

-

Wikileaks

Collateral Murder (2010)
Film - 17.47

Wikileaks anskaffet og dekrypterte denne hemmeligholdte videoen fra et amerikansk Apachehelikopter i 2007. Videoen viser hvordan Reuter journalisten Namir Noor-Eldeen, sjåføren Saeed Chmagh og en masse andre sivile blir skutt og drept av helikopteret på en offentlig plass i det østlige Baghdad. De antas være opprørere. Etter skytingen dukker en ubevæpnet gruppe med voksne og barn i en minibuss opp. De prøver å frakte de sårede vekk men blir også beskutt. I den offisielle uttalelsen etter denne hendelsen hevdes det at alle de voksne var listet som opprørere og den amerikanske hær påstår at de ikke vet hvordan denne situasjonen kunne oppstå. Som resultat av etterforskningen ble det konkludert med at den amerikanske hæren hadde handlet rett, og at det ikke fantes noen brudd på engasjementsreglene.

Les mer om bakgrunnen

Her kan du se filmen - OBS! Vi advarer mot sterke scener

***

#WomenMatter

Utendørs plakatutstilling

Poster på Horten torg med fotografi av Pep Bonet / NOOR (Foto: Benjamin Petit/Dysturb)

#Dysturb er en internasjonal gruppe av freelance fotografer som arbeider på gata og i byrommet. Ved hjelp av nyhetsfotografiet skaper de oppmerksomhet rundt viktige politiske temaer. Når dokumentarfotografi kommer opp i svært store formater og blir en del av gatebildet, skiller det seg ut fra den vanlige nyhetsformidlingen. Det får en annen synlighet og når et større publikum. Formålet er å gjøre nyheter bredt tilgjengelige og oppfordre til samfunnsdebatt rundt aktuelle politiske problemstillinger. Spesielt for Horten har #Dysturb utformet kampanjen #WomenMatter som ser på kvinners utsatte posisjon mange steder i verden.

#Dysturb jobber aktivistisk med "paste-up" av bildene de henter inn gjennom et stort nettverk av pressefotografer. De har tidligere hatt prosjekter bl.a. i New York, Paris, Sarajevo, Sydney, Melbourne og Tbilisi. I Horten har de klistret opp 15 plakater rundt i byen. Bruk et eget kart og guide for å finne fram til dem. 

#Dysturb presenterer fotojournalisme på en ny og innovativ måte, uavhengig av restriksjonene til de konvensjonelle nyhetskanalene.

#Dysturb ønsker å utstyre de unge med verktøy for å forstå den flommen av bilder og informasjon som de møtes av hver dag. Dette gjør de blant annet ved å bruke tomme vegger i byens gater til å klistre opp store plakater. Plakatene er klistret opp med vannbasert lim for å ta hensyn til miljø og bygningsmasse. I tillegg passer #Dysturb på at bildene som velges ut, passer for alle aldersgrupper, i og med at de henger i det offentlige rom.

Her finner du bilder, kart over alle plakatene og tekstene oversatt til norsk