En fotohistorie - fra skatter til serieproduksjon

Fra utstillingen "En fotohistorie" (foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Samlingen som Leif Preus bygde opp, og som Preus museum har videreutviklet, er av internasjonal svært høy kvalitet. Den viser hvordan utviklingen innen fotografiske prosesser og teknikker har formet hvordan vi kan ta bilder, hva vi tar bilder av, og hvordan fotografiet har formet vår oppfatning av verden vi lever i. Du vil få kjennskap i de framtredende prosessene og teknikkene i fotohistorien som har ført fotografering fra en arbeidskrevende og komplisert prosess, til vår tids digitale bilder som har gjort alle til fotografer.

Utstillingen vises i Sverre Fehns spesialdesignede interiør og inneholder en egen barneavdeling hvor vårt camera obscura er plassert. Her kan man oppleve det grunnleggende prinsipp for all fotografering, og føle den fascinasjon som har ført til fotografiets fødsel og utvikling.

Den teknologiske utviklingen

Fotohistorien er relativt kort, men likevel svært innholdsrik med mange paradigmeskifter.

Økonomi er tett sammenbundet både med utviklingen av fotografiske prosesser og teknologi, og med fotografiets estetiske utvikling. Det har vært en kamp om å utvikle ideer som kan gjøre fotografiet billigere, mer nøyaktig og med størst mulig distribusjonsevne. Konkurransen mellom ulike teknikker og prosesser som startet ved fotografiets begynnelse i 1839, har resultert i den overflod av lett tilgjengelige bilder vi omgir oss med i dag.

Den estetiske utviklingen

Fotografiet har ikke kunnet hvile hele sin vekt på andre kunstretningers historie. Det har søkt å finne sitt eget estetiske språk, formet av kameraets begrensninger og forløst av fotografiets teknologiske utvikling: Fra de første formelle og stiliserte fotografiene, via Kodaks revolusjon og dets demokratiske eksperimentering til nåtidens bilder som kan sies å speile hele den estetiske utviklingen.

Kodak kit til fremkalling av egne bilder (foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Hvordan ser fotografiet på verden? Hvordan ser verden på fotografiet?

Når den teknologiske utviklingen har bidratt til å gjøre prosessene ved å fotografere enklere, har dette bidratt til at bruksområdene til kameraet har utviklet seg. Fotografiets inntog i nesten alle aspekter av livet har ikke skjedd uten gnisninger og diskusjon. Fra Rodtsjenkos sovjet-propaganda på 1930-tallet til dagens kroppsideal er den teoretiske veien ikke så lang. Det finnes mange motiver og problemstillinger som siden fotografiets barndom har hjemsøkt dets tilsynelatende klare og objektive gjengivelse av virkeligheten.

Hva får jeg se?

Du vil få oppleve stereofotografi, som er 3D-teknologiens oldefar. Bakgrunnen for moderne 3D ligger i en oppdagelse gjort for snart 200 år siden. I 1838 ble Charles Wheatstone den første som beskrev stereopsis/stereosyn, noe som gjorde ham i stand til å utvikle det første stereoskopet.

Venstre: The "Umbra" (foto: Helle K. Hagen/Preus museum) Høyre: to eksempler på stereofotografi

Fotograf ukjent, The Fish Warves, Bergen, Norway. Copyright 1900 by C.H. Graves

Du vil få en gjennomgang av den teknologiske fotohistorien, fra tidlige optiske tegneapparater til dagens digitale fotografering. Et eget barnerom åpner opp for lek med optiske prinsipper, skygger, lys og speil, i tillegg til det før nevnte camera obscura.

En del av utstillingen er viet to ytterpunkter i historien til småbildekameraet; det enkle og rimelige kameraet for massene, og det kostbare kvalitetskameraet for den profesjonelle.

• Kodak var i over 100 år enerådende på amatørmarkedet med både film og kamera. De produserte ulike versjoner av Brownie-kameraet i tillegg til Retina, Tourist, Vest Pocket Camera, Instamatic og mange andre. Med slagordet "You press the button, we do the rest" endret de folks forhold til fotografi. Fra å være noe som krevde spesialkunnskap, ble det nå tilgjengelig for folk flest.

  

  Brownie 127 (2nd model), omtalt som "albino-versjonen", ble kun produsert i 5000 eksemplar da det hvite kamerahuset ikke ble noen salgssuksess. Kodak ltd, 1959. Tilhører Preus museums samling (foto: Helle K. Hagen/Preus museum)

• Slagordet til Leicakameraets konstruktør, Otto Barnack, viser en annen holdning: "Små negativ - store bilder". Kameraet ble konstruert rundt en kinofilm splittet i to, noe som ga 36 bilder på en film. Negativene ble små, men på grunn av kvalitetsoptikk også svært skarpe slik at de egnet seg godt for forstørrelse.
  
  

  Leica M4 gitt i gave fra pressefotografen Arne Iversen. Tilhører Preus museums samling (foto: Andreas Harvik/Preus museum)

Utstillingens kurator: Andreas Harvik