En fotohistorie - fra skatter til serieproduksjon
Kameradesign
Få et innblikk i fotografiets rike historie! Utstillingen gir kunnskap om de førfotografiske teknikkene der ideen om et bilde ble skapt, via den enorme bredden av eksperimentering og utforskning, til dagens digitale bilder.
Fra utstillingen "En fotohistorie" (foto: Andreas Harvik/Preus museum)
Samlingen som Leif Preus bygde opp, og som Preus museum har videreutviklet, er av internasjonal svært høy kvalitet. Den viser hvordan utviklingen innen fotografiske prosesser og teknikker har formet hvordan vi kan ta bilder, hva vi tar bilder av, og hvordan fotografiet har formet vår oppfatning av verden vi lever i. Du vil få kjennskap i de framtredende prosessene og teknikkene i fotohistorien som har ført fotografering fra en arbeidskrevende og komplisert prosess, til vår tids digitale bilder som har gjort alle til fotografer.
Utstillingen vises i Sverre Fehns spesialdesignede interiør og inneholder en egen barneavdeling hvor vårt camera obscura er plassert. Her kan man oppleve det grunnleggende prinsipp for all fotografering, og føle den fascinasjon som har ført til fotografiets fødsel og utvikling.
Den teknologiske utviklingen
Fotohistorien er relativt kort, men likevel svært innholdsrik med mange paradigmeskifter.
Økonomi er tett sammenbundet både med utviklingen av fotografiske prosesser og teknologi, og med fotografiets estetiske utvikling. Det har vært en kamp om å utvikle ideer som kan gjøre fotografiet billigere, mer nøyaktig og med størst mulig distribusjonsevne. Konkurransen mellom ulike teknikker og prosesser som startet ved fotografiets begynnelse i 1839, har resultert i den overflod av lett tilgjengelige bilder vi omgir oss med i dag.
Rudolf Stirn, Concealed Vest Camera, No. 1, 1886. Tilhører Preus museums samling
Vis utvidet bildetekstEt kamuflert kamera, eller spionkamera, som kunne gjemmes under vesten den gang vesten var et selvsagt plagg for en mann. Kameraet ble konstruert av amerikaneren R.D. Gray og produksjonsrettighetene senere solgt til brødrene Stirn. Rudolf Stirn produserte kameraet i Berlin. Kameraet ble en stor suksess; fra oktober 1886 til 1890 ble det laget og solgt 18.000 stykker.
Kameraet inneholder en rund glassplate (tørrplate) med plass til seks runde eksponeringer som hver har en diameter på 4,5 cm.
Selve kamerakroppen er flat og kan skjules under vesten. Linse og filmfremtrekk stikker fram fra knapphullene, og man kunne dermed uforstyrret fotografere livet rundt seg.
Den estetiske utviklingen
Fotografiet har ikke kunnet hvile hele sin vekt på andre kunstretningers historie. Det har søkt å finne sitt eget estetiske språk, formet av kameraets begrensninger og forløst av fotografiets teknologiske utvikling: Fra de første formelle og stiliserte fotografiene, via Kodaks revolusjon og dets demokratiske eksperimentering til nåtidens bilder som kan sies å speile hele den estetiske utviklingen.
Kodak Folding No. 4, 1890. Tilhører Preus museums samling
Vis utvidet bildetekstDette er et veldig sjeldent kamera fra George Eastman og Kodak. Kameraet er laget for å kunne bruke to ulike typer negativmateriale; både tørrplater (glassplater) og rullfilm av papir. Det fulgte med en egen adapter for rullfilmen.
Fremgangsmåten for bruk av papirrullfilm var ikke veldig praktisk. Etter eksponering ble rullfilmen sendt til Kodaks mørkerom, der negativene ble overført fra papir til glass. Deretter kunne negativene kopieres for å få et papirpositiv. Den tungvinne prosessen var med på å senke kameraets popularitet, dermed ble det ikke produsert mange av denne typen. Senere filmtyper på nitrat, acetat og celluloid endret på dette.
Hvordan ser fotografiet på verden? Hvordan ser verden på fotografiet?
Når den teknologiske utviklingen har bidratt til å gjøre prosessene ved å fotografere enklere, har dette bidratt til at bruksområdene til kameraet har utviklet seg. Fotografiets inntog i nesten alle aspekter av livet har ikke skjedd uten gnisninger og diskusjon. Fra Rodtsjenkos sovjet-propaganda på 1930-tallet til dagens kroppsideal er den teoretiske veien ikke så lang. Det finnes mange motiver og problemstillinger som siden fotografiets barndom har hjemsøkt dets tilsynelatende klare og objektive gjengivelse av virkeligheten.
Du vil få en gjennomgang av den teknologiske fotohistorien, fra tidlige optiske tegneapparater til dagens digitale fotografering. Et eget barnerom åpner opp for lek med optiske prinsipper, skygger, lys og speil, i tillegg til det før nevnte camera obscura.
Kameradesign
En del av utstillingen er viet kameradesign; hva har fotografens behov hatt å si for den teknologiske utviklingen og utformingen av verktøyene?
Kameraets design har vært påvirket av mange faktorer. Selv om produsentene har prøvd å fri til forbrukeren med fikse løsninger og resultater som møter deres krav, så er det til syvende og sist fotografen selv som har styrt utviklingen ved å bruke sin forbrukermakt.
Polaroid Polaroid SX-70, 1972. Tilhører Preus museums samling
Vis utvidet bildetekstModeller som det lekre Polaroid SX-70 fra 1972 styrket populariteten til Polaroid. Kameraet var designet av Henry Dreyfuss som også tegnet de ikoniske John Deere traktorene på 50-tallet. Kameraet var det første instant speilreflekskameraet i historien.
Digital revolusjon
Da den digitale fotografiske teknologien ble introdusert, satte den industrien på hodet. Mange kameraprodusenter bukket under, og kun tre filmprodusenter overlevde den “digitale revolusjonen”.
I over 150 år ble kameraene designet for å huse et lysømfintlig materiale (plater, glass eller film). Det gjelder forsåvidt fortsatt - den digitale bildebrikken er lysømfintlig og registrerer lyset
elektronisk. Det var og er i hovedsak det fotografiske mediet som dikterer kameraformen og størrelsen.
Tilgjengelighet
Kameraets tidlige historie er drevet av flere faktorer hvor tilgjengelighet muligens er det viktigste. De tidligste kameraene (1850-1871) var på et vis portable, så fremt du hadde hest og kjerre og kunne pakke ned både kamera, glassplater, kjemikalier og mørkerom. Våtplateprosessen var i tillegg til å være en påkjenning for både rygg og knær, en ikke helt ufarlig kjemisk prosess.
Tørrplater
Da tørrplatene ble introdusert i 1871, trengte ikke lenger fotografene å ta med seg mørkerommet når de skulle fotografere, og kameraene kunne inneholde magasiner med flere glassplater, slik at man ikke trengte å lade om hver gang man skulle fotografere.
E & H.T. Anthony & Co., Schmid's Patent Detective Camera, 1883. Tilhører Preus museums samling.
Vis utvidet bildetekstDette er det første kameraet av denne typen som ble en salgssuksess. Det er en enkel, avlang boks i tre med bærehåndtak i metall. Det ble først laget for kvartformat, men senere tilpasset formatet 102 x 127 mm. Museets kamera er utgave 2, hvor bærehåndtaket kan legges ned.
Filmrullen
Filmrullens inntog i 1888 markerer etterhvert et stort skifte i kameradesign. På lik linje med den digitale revolusjon, kunne kameraene bli enda mindre enn forgjengerne, samtidig som dette gjorde at fotografering ble tilgjengelig for et mye bredere publikum.
Kodak Ltd, The Kodak Camera - original fra 1888, replika fra 1988. Tilhører Preus museums samling
Vis utvidet bildetekstReplika av det første rullfilmkameraet til Kodak. Originalen kan sees i utstillingen. Boksdesignet var billig å produsere og de aller fleste andre kameraprodusenter kopierte dette suksesskameraet.
Demokratiseringen av fotografiet gjennom filmrullens æra bidrar til at pris blir en viktig faktor for amatørkameraene. Den svært toneangivende produsenten Kodak tjente mesteparten av pengene sine på salg av film, fremkalling og kopiering av eksponert film. Dermed var det i deres interesse å holde prisen på sine Browniekameraer så lav som mulig. De fleste kameraprodusentene fra samme periode kopierte modellen, og kameratypen blir kalt bokskameraer.
Bokskameraene hadde sine begrensninger hva gjaldt kvalitet, og forbrukerne ønsket seg en mer portabel variant med bedre linser. Svaret på dette ble pocketfoldingkameraene, som sammenfoldet nesten fikk plass i lomma.
Agfa, Standard deluxe modell, 1930. Tilhører Preus museum
Vis utvidet bildetekstFoldekamera lik Kodak Vest Pocket Kamera, i brun utførelse.
Forstørrelser
Fordi bildene fremdeles ble kontaktkopiert, bestemte filmens størrelse hvor store papirkopiene kunne være. Etter hvert som kopieringsapparater ble mer tilgjengelige og kvaliteten på objektivene ble bedre, ble det designet kameraer som var små og samtidig kunne produsere kvalitet som tilfredsstilte de profesjonelle fotografene. TLR-kameraer (Twin Lens Reflex) er designet slik at kameraet har to linser. En linse som man ser igjennom og fokuserer, og en annen linse som eksponerer filmen.
Rollei, Rolleiflex, 1957-63. Tilhører Preus museum
Vis utvidet bildetekstRolleiflex, også kalt Rolleiflex Grey Baby, grå modell. Negativstørrelse 4 x 4 cm, 127-film
Kompakte kameraer
I 1935 introduserte Kodak 135-filmen. Dette er den velkjente 35 mm rullfilmbeholderen hvor negativformatet er 24x36 mm. Dette utvidet designmulighetene for kameraer radikalt og for alvor kunne kameraer bli kompakte.
I starten var kameraene en krysning mellom 35 mm og TLR-kameraer (Twin Lens Reflex - Toøyd speilrefleks), men etter hvert ble det dominerende designet de såkalte rangefinderkameraene (målsøkerkameraer). Navnet kommer av at kameraet har to søkere, som koblet sammen gjør at du kan fokusere, uten å se gjennom linsen som eksponerer filmen.
Ernst Leitz, Leica, 1926. Tilhører Preus museums samling.
Vis utvidet bildetekst
35 mm målsøkerkamera med Elmax linse f 3.5/50 mm.
Dette kameraet bidro til å gjøre 35 mm formatet populært.
Noen kameraprodusenter lagde enda mindre kameraer som brukte 135-film, men hvor negativet var halve størrelsen (24x18mm). Disse kameraene hadde klare begrensninger hva gjaldt billedkvalitet på grunn av negativstørrelsen, men også på grunn av at man var prisgitt den faste optikken som ikke kunne skiftes ut.
Yashica Rapide, 1961. Tilhører Preus museums samling.
Vis utvidet bildetekstHalf-frame 35mm kamera. Når kameraet er i vertikal posisjon tar den horisontale bilder, vice-versa.
Mindre filmformater
Neste fase for å gjøre kameraer enda mer kompakte, var å lansere enda mindre filmformater. 126- og 110-formatet var henholdsvis 24x24 mm og 13x17 mm. Filmen kom i en kassett som gjorde
kameraene enda mer kompakte og enklere å bruke. Formatet var svært populært blant amatørfotografer, men kvaliteten på bildene var ett steg tilbake til bokskameraene.
Speilrefleks
Den kameratypen som de fleste kjenner til er speilrefleks (SLR - Single Lens Reflex) kameraer. De ivaretok både kvaliteten som 135-filmen ga, og man hadde muligheter til å bytte optikk og annet ekstrautstyr etter behov.