Kvinnelig stemmerett - 100 år

Men når vi gjør denne presentasjonen av Marie Høeg som fotograf er det viktig ikke å glemme kompanjongen, Bolette Berg (1872-1944). Hun var den andre delen av firmaet Berg & Høeg, og det er sannsynligvis hun som trykket på utløseren når Marie Høeg står foran kameraet.

Biografi

Marie Karoline Ludvikke Høegh, som hun var døpt, ble født i Langesund 15. april 1866. Faren var sjømann og hun vokste opp med tre eldre brødre. Som ung ble hun elev hos en fotograf i Brevik. Senere reiste hun til Finland. Her etablerte hun eget atelier i Ekenäs og Hangö, og drev dette i fem år. Før hun flyttet til Horten er hun innom Kristiania. Dette vet vi bl.a. gjennom en annonse der vi også får vite at hun vinteren 1892/93 har videreutdannet seg i ”en af utlandets større fotografi-atelier”.
I 1895 etablerte Berg og Høeg fotostudioet i Torvgaten 9 i Horten. Fire år etter åpnet de et moderne atelier i Ludvig Larsens store forretningsgård ved Torget. Ved siden av å ta portretter, fotograferte de Horten og omegn til postkort. Det er ingen tvil om at Marie Høeg var den utadvendte og den som startet foreninger, som Den selskabelige Diskusjonsforening (1896), Horten Ledd av Landskvinnestemmerettforeningen (1898), Horten Kvinneråd tilknyttet Norske Kvinners Nasjonalråd (1904). Ved siden av å være opptatt av kvinnefrigjøring var hun sosialt engasjert og stiftet Horten Tuberkuloseforening samme året de flyttet fra Horten, i 1903.

I Kristiania slo de to kompanjongene seg ned og etablerte Berg & Høegs Kunstforlag A/S i Rådhusgaten 11. I tillegg startet de en papirforetning en gros på samme sted. Firmaet var respektert og Marie Høeg ble også valgt som nestformann i Kunstforleggerforeningen.

Samtidig fortsatte Marie Høeg kampen for kvinners stemmerett og etter omleggingen av Landskvinnestemmerettsforeningen i 1909 ble hun valgt til formann i Kristiania ledd av LKSF og forble det helt til saken seiret, i 1913. Marie Høeg døde 22. februar 1949 på Amundrud gård på Hadeland, etter et langt aktivt yrkesliv. I 1941, da Diskusjonsforeningen feiret 75 års jubileum, sto det i Gjengangeren under overskriften ”Omkring en kulturspreder i Horten”: ”Hun promenerte i Hortens gater uten noen hatt eller lue på sitt kortklippede hår.”

Samlingen
I museets samling er det 440 glassnegativer etter Berg & Høeg, hvorav 36 er portretter. Motivene er landskap, reproduksjoner av kunst og en eske påskrevet ”privat”. Det er ikke uvanlig at fotografer også har private fotografier i sitt arkiv. Men dette er ikke vanlige minnebilder. Disse bildene forteller oss at spesielt Høeg testet ut kjønnsroller.

Denne utstillingen viser et lite utvalg av hennes selvportretter og et utvalg landskaper som ble produsert som postkort.

Siden museets Berg & Høeg arkiv stort sett består av glassplatenegativer og bare noen få originale positiver (6 visittkortportretter og et postkort), annonserte vi før jul etter eiere av originale bilder. I den forbindelse er det kommet inn både album som inneholder Berg & Høeg portretter og løse familiebilder som museet har fått låne til denne utstillingen.

Vi takker alle private eiere!

Materialet viser at Berg & Høeg drev et veldrevet fotoatelier etter tidens borgerlige idealer, der innredningsidealer og moter gjenspeiles, slik det skildres i Kristin Halaas: I fotografens regi. Norsk portrettfotografi 1860-1910 (NFHF, Oslo 2004/5) Samtidig finner vi hos Berg & Høeg en gruppe motiver som både speiler den maskuline verden forbundet med Marinen som dominerte Horten og kampen for kvinners rett til å ytre seg i det offentlige rom.

Det er tre forskjellige stilretninger i portrettene, en tradisjonell og to moderne omkring 1900. Den tradisjonelle komposisjonen er mennesker som står eller sitter foran et malt bakteppe som illuderer en veranda med utsikt, søyler og vegetasjon.

På 1890-tallet blir bruk av rekvisitter neddempet og vignettering som hadde vært populært i en periode på 1870-80-tallet kommer tilbake. Dette forsterker fokus på den eller de portretterte som individ.

Iscenesettelser var vanlig, siden ateliersituasjonen i seg selv var en iscenesettelse. Samtidig ser en tydelig at noen fotografer i større grad eksperimenterer med iscenesettelser. Hos Berg & Høeg er mennesker i selskapelig lag et motiv som går igjen. Naturlig kan det ha vært for kameratene med eller uten marineuniform å bli portrettert med glasset hevet rundt bordet, eller spillende kort. Men når Marie Høeg lar venninnegjengen sitte med kort og pjolterglass da er det en demonstrasjon i en kamp for kvinners like rettigheter.

Som Marinebase med hovedverft og Teknisk Skole var det stor gjennomtrekk av mennesker i Horten som hadde behov for bilder til fest og erindring. Vi kan anta at Berg & Høeg nettopp gjennom portrettfotograferingen forsto hvor viktig det kan være å iscenesette seg selv og i hvor stor grad det bidrar til at andre ”leser” en?

Portrettene av Marie Høeg og vennene er ikke enestående. Vi finner flere slike grensesprengende fotografier i Europa og Amerika fra omkring 1900 og utover i det 20de århundre. De korresponderer med kampen for kvinners rett til å definere sin egen identitet og for fulle borgerrettigheter. Derfor er disse fotografiene en del av en internasjonal historie som har betydning og gjenkjennelse for alle kvinner – også i dag.

En annen inntektskilde var postkort. Vi vet at det først i 1869 ble lansert ideen om postkort med åpen korrespondanse i Wien, men først i 1882 tillot myndighetene at man kunne sende brevkort med frimerke og adresse på en side i Norge. På begynnelsen av 1900-tallet ble det sendt flere millioner kort årlig. Da er det ikke rart at Berg & Høeg også så en inntekstkilde her. Vi vet de tok flere reiser for å ta nye motiver og vi finner bilder ikke bare fra Vestfold og Telemark, men også fra Christiania og Ålesund bl.a. Motivene ble både gitt ut på eget forlag og solgt til andre.