Over regnbuen

I år er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge, og Preus museum feirer Skeivt kulturår med utstillingen Over regnbuen. Utstillingen er forankret i stemmerettsaktivistene og fotografene Marie Høeg (1866–1949) og Bolette Bergs (1872–1944) private fotografier fra museets samling. Preus museum er i en unik situasjon fordi fotografiet har hatt og har en helt sentral plass i iscenesettelse, dokumentasjon og eksperimentering rundt begrepet identitet. Utstillingen sammenstiller historisk og samtidig materiale på tvers av generasjoner, og viser en bredde av sjangre fra dokumentarfoto til portretter og videoverk.

Marie Høeg og Bolette Berg – kort oppsummert

– Hun kom som en hvirvelvind og vekket det søvnige Horten! (sagt om Marie Høeg i hennes samtid).

Marie Høeg og Bolette Berg var virksomme som fotografer i Horten fra 1895–1903, og levde sammen hele deres voksne liv. Fotografi var ansett som et respektabelt yrke for kvinner, og etter utdannelse i Finland etablerte de fotostudioet Berg & Høeg. Her tok de portretter av Hortens befolkning, i tillegg til landskapsbilder og bilder av dagliglivet i Horten by, som de solgte som postkort.  Marie og Bolette var aktive i kampen for likestilling og kvinners rett til å stemme. Marie inntok en sentral plass både lokalt og nasjonalt, og opprettet Diskusjonsforeningen hvor kvinner møttes til politisk debatt. Dette måtte foregå i det skjulte ettersom politikk var et område forbeholdt menn.

Fra Salongen i utstillingen Over regnbuen (foto: Ingrid Aas/Preus museum)

På 1980-tallet ble det gjort et overraskende funn av to esker med påskriften privat som ble overrakt Leif Preus. Eskene viste seg å inneholde glassnegativer av Marie, Bolette og vennene deres, hvor de iscenesetter seg selv og utfordrer 1800-tallets kvinneideal og datidens stereotype kjønnsroller. Deres politiske engasjement knyttet til likestilling er også synlig i disse fotografiene, som motivmessig står i sterk og humoristisk kontrast til portrettene av borgerskapet i Horten. Og det er disse private fotografiene som i ettertid har blitt tolket inn i skeive sammenhenger.  

Et av de private glassnegativene etter Marie Høeg og Bolette Berg som ble funnet på 1980-tallet. Flere er å se i utstillingen (foto: Ingrid Aas/Preus museum)

Hva slags utstilling kan vi forestille oss at Marie og Bolette ville ha satt pris på?

På bakgrunn av Maries kamp for kvinners stemmerett og likestilling, er det naturlig å tro at hun og Bolette ville ha vært begeistret for Kim Frieles kamp for skeives rettigheter, og at de ville ha vært opptatt av menneskerettigheter generelt. Friele blir regnet som en av de viktigste drivkreftene i kampen for å fjerne paragrafen som kriminaliserte homofili i Norge.

© Mimsy Møller, Kim Friele og Wenche Lowzow inngikk partnerskap 6. august 1993. Utenfor Oslo Rådhus etter seremonien. Preus museums samling

Likestillings- og diskrimineringsloven sier at alle skal ha like rettigheter uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Samtidig viser forskning at selv om holdningene i befolkningen og levevilkårene blant skeive er endret i positiv retning, er det fortsatt behov for en systematisk innsats på dette feltet. Og i mange land er det fortsatt kriminelt å være skeiv. Kampen er ikke over. Vi hedrer dem som gikk før oss, og fortsetter arbeidet som må gjøres for at alle skal kunne elske den de vil.

Så vidt vi vet etterlot ikke Marie og Bolette verken dagbøker, brev eller annet skriftlig materiale om deres privatliv. Dette åpner for et stort tolkningsrom som fortsetter å inspirere kunstnere som utforsker kjønnsidentitet i deres praksiser. Når vi ser bildene av Marie og Bolette, er det nesten så en tror de er fotografert i nyere tid, men laget for å se gamle ut. Mye av fotografienes tiltrekningskraft ligger nettopp i humoren og lekenheten, opponeringen mot det etablerte borgerskapet, Maries kortklipte hår og en sigarett i munnen, det frekke blikket som ser deg rett inn i øynene. Bolette var nok mer introvert, men antakeligvis også den som sto bak kameraet i de fleste tilfeller. Et nytt funn av glassnegativer etter Berg og Høeg som tilkom samlingen i 2022, gjør at vi har flere fotografier av Bolette, hvilket gir henne en større plass i historien.

– Everyone has three lives: a public life, a private life and a secret life. (Gabriel García Marquez)

Denne beskrivelsen av hvordan de aller fleste av oss deler inn livene våre i ulike sfærer, viser til forestillinger om hvordan vi skal, kan eller bør oppføre oss i ulike former for rom, og hvilke muligheter og begrensninger disse rommene kan ha. Et sentralt begrep innen skeiv teori er performativitet, dvs at kjønn er sosialt konstruert, noe vi gjør, og ikke noe vi er. Måten vi beveger oss på, snakker eller kler oss på, svarer som oftest til heteronormative forventninger om «femininitet» og «maskulinitet», og blir en måte å opprettholde heteroseksualitet og tokjønnsmodellen på som noe naturlig og tatt-for-gitt.

De private fotografiene etter Marie, Bolette og deres venner var ikke ment for offentligheten, og fremstår som mer lekne enn kontroversielle for dagens publikum. Dette sier mye om hvordan grensene for hva som oppfattes som akseptabelt eller konvensjonelt endrer seg med hensyn til sted, tid og rom.

Lill-Ann Chepstow-Lusty med sitt alter ego Log Lady Lusty i utstillingen Over regnbuen (foto: Ingrid Aas/Preus museum)

Welcome every body!

Utstillingen utforsker blant annet hvordan fotografiet brukes til å utforske kroppen som subjekt og objekt, kjønnsidentitet og stereotypier, og reiser spørsmål som: Hvem er (den tenkte) betrakteren, hvilken betydning har forholdet mellom fotograf og avbildet person, i hvilken grad legger visningskonteksten premissene for hvordan de avbildede personene iscenesetter seg selv?

Utstillingen er løselig strukturert inn i seksjoner med titler som forbinder de ulike verkene til hverandre i en ikke-kronologisk presentasjonsform. Den har mange lag, og fremstår som et flettverk av fakta og fiksjon, historie og fortolkning. Det er kjøpt inn 47 verk til utstillingen. 

Kiyoshi Yamamoto's silkekåper blir generøst lånt ut til publikum i utstillingen (foto: Ingrid Aas/Preus Museum)

Queering Preus Museum (all over the place and space)

Preus museum er Norges nasjonale museum for fotografi. Bygningen var opprinnelig et lager for marinen, bygget rundt 1860. Det er vernet, og det stilles strenge krav til hva som kan gjøres av fysiske inngrep.  Som museum stilles det krav til sikkerhet, klima og lysforhold for å beskytte fotografienes holdbarhet. Sverre Fehns utstillingsarkitektur gir muligheter og begrensninger. Utstillingsrommene befinner seg i 4. etasje hvor du kan lære om fotografiets historie og oppleve skiftende utstillinger. Preus museum er et offentlig rom som alle skal ha tilgang til. De eneste private rommene, som også er offentlig tilgjengelige, er toalettene. Toalettene er de mest innlysende rommene i bygget som refererer til tokjønnsmodellen i praksis.

Trekantene

Et helt nytt verk — Trekantene // The Triagles av Karmaklubb* — avdukes torsdag 22. september kl 20:30

Les mer her

Marie og Bolettes fotografier gjemmer seg over hele museet (foto: Ingrid Aas/Preus museum)

Hva er egentlig en skeiv utstilling?
Hva er skeivt fotografi?
Hva er det som gjør et museum skeivt?

Vi har samarbeidet med Karmaklubb* for å gi deg en litt annen opplevelse enn det som vanligvis møter deg på museet. Karmaklubb* har en pågående serie på gang, «Queering the Museum investigations» – som undersøker museale praksiser fra skeive perspektiver. Samarbeidet har bestått av workshops med påfølgende diskusjoner og konkrete prosjekter som presenteres i utstillingen, og fortsetter ut 2022. Karmaklubb* er initiert og drives av Tine Semb.

You will be remembered!

Hilde Herming, kurator.

You will be remembered (photo: Ingrid Aas/Preus Museum)

Deltakere:

• Bolette Berg & Marie Høeg (NO) 
• Gladys Bentley (US)
• Claude Cahun (FR)
• Imogen Cunningham (US)
• Loïe Fuller (US)
• Rocky Twins (NO)

• Linda Bournarne Engelberth (NO/DZ)
• Cassie Brødskive (Jens Martin Hartvedt Arvesen) (NO)
• Frida Marida (Hani Assaf) (LB)
• Danja Burchard (DE)
• Tonje Bøe Birkeland (NO)
• GUTTA (Lærke Grøntved (DK), Ann-Christin Kongsness (NO), Desiree Vaksdal (NO) og Josephine Collins (SE)
• Ihne Pedersen (NO)
• Karmaklubb* (Tine Semb) (NO)
• Anna Penkova (NO)
• Jan Khür (CZE)
• Julie Hrnčířová (CZE)
• Alex Benjamin (LB)
• Nayara Leite (BR)
• Lill-Ann Chepstow-Lusty (UK/NO)
• Mimsy Møller (NO)
• Skeiv Kopp (Pia Eikaas og Jo Ravn Abusland) (NO) i samarbeid med Kristine Wessel, Mesén
• Maike Statz (AT)
• Paulina Stroynowska (PL)
• Line Ørnes Søndergaard (NO)
• Paulina Tamara (NO/CL)
• Henriette Berg-Thomassen (NO)
• Kiyoshi Yamamoto (BR/JP/NO)
• Ragnhild Aamås (NO)

• Elever ved Horten videregående skole: 
  Maria Røset Bakkene, Celine Pletten Conway, Kamilla Espeseth, Liam Laurence Breian Langø, Nora Lunne, Worawut Meewicha, Andreas Nordeng, Ida Marie B. Pedersen, Fredrik Grimm Roberg, Kasper Stormorken, Frida Tangen, Håvard Hindhamar Wean. 

Takk til Morten Steen Kaels for gallerimodeller, Finn Schjøll for blomster til Kim Friele på åpningen, Olea Julsrud Steinkjær for tekstvask, Marinemuseet for godt naboskap, lån av møbler og samarbeid om regnbuevimpler på ubåten, og Galleri F-15 for lån av utstyr.  

Velkommen til det skeive fotomuseet!

Fra Salongen (foto: Ingrid Aas/Preus museum)

-------------------------------------------------------------------------

Om samarbeidet med Karmaklubb*

Karmaklubb* har en pågående serie museale eksperimenter på gang, «Queering the museum», der målet er å utfordre – med en skeiv innfallsvinkel – hierarkiene denne typen rom eller institusjoner har, og autoritetene de representerer. Arbeidet med Preus museum er i prosess og vil gjenspeiles i også andre prosjekter og sammenhenger i løpet av 2022.

Karmaklubb* er et nomadisk skeivt klubbkonsept som arrangerer klubbkvelder, panelsamtaler, kunstnerpresentasjoner, kuratoriske prosjekter, filmvisninger, konserter, performance, drag, vinsmakinger og andre gastronomiske herligheter. Karmaklubb* er også en internasjonal forskningsplattform og forlaget IGWTLI publishing. Karmaklubb* er en feiring av gode ting, og er initiert av og drives av Tine Semb.

-------------------------------------------------------------------------

Kurator Skeivt kulturår 2022/Over regnbuen: Hilde Herming

Utstillingsteam: Pål Henrik Ekern (prosjektleder og produsent), Ingri Østerholt (formidlingsansvarlig), Maria Røset Bakkene, (assistent) Andreas Kaardahl (museumstekniker)

Konsulent og ekspert på Berg&Høeg: Hanne Holm-Johnsen

Åpningstider

Billetter