Sakte fargefotografi

Duoen brukte en fargeteknikk de kalte for «interferensielt fotografi», som den fransk-luxembourgske fysikeren Gabriel Lippmann (1845–1921) først presenterte på vitenskapsakademiet i Paris i 1891. Selv om Lippmann vant Nobelprisen i fysikk i 1908, dabbet etter hvert interessen i arbeidet hans av. Denne utstillingen på Preus museum er den første som markerer hundreåret for dødsfallet hans ved å se nærmere på Lippmanns mottagelse utenfor Frankrike.

Richard Gustav Neuhauss (1855-1915). Nærbilde av tekstil I [ingen original tittel]. Lippmann prosess aka interferensielt fargefotografi. Størrelse på objektet: 119 mm x 90 mm. Glassplate med kileprisme i 10 graders vinkel. Udatert. Albert Naraths samling. Preus Museum. (foto: Jens Gold/Preus Museum)

For hundre år siden kunne besøkende se interferensielle bilder på museumsutstillinger som denne. I samtiden ble bildene gjerne sammenlignet med diamanter og juveler takket være sin skjønnhet, bruk av transparente glass (fremfor papir) og høye vanskelighetsgrad, da fremstillingen krevde avanserte laboratorieferdigheter og grundig fysikk- og kjemikunnskap. Også i dag er det å nyte Neuhauss og Lehmanns «juveler» en helt enestående opplevelse. Fotografiene lar deg se akkurat hvor sakte et bilde kan være: De intense fargene deres kommer bare til syne fra visse synsvinkler, hvor flyktige nyanser dukker opp og forsvinner i en brøkdel av et sekund. Av og til blir glasset en refleks som bare viser tilskuerens eget speilbilde. I hele verden finnes nå færre enn 500 slike interferensielle fotografier.

Hans Lehmann (1875 – 1917). Stilleben. [ingen original tittel]. Lippmann prosess aka interferensielt fargefotografi. 120 mm x 89 mm. Glassplate med kileprisme i 10 graders vinkel. 1908. Albert Naraths samling. Preus Museum. (foto: Ana Gonçalves/Preus Museum).

Museets grunnlegger, fargefotoentusiasten Leif Preus (1928–2013), plukket selv ut disse sjeldenhetene og sørget for at de endte opp i sin kjære hjemby Horten sammen med hele samlingen til Albert Narath, som bildene opprinnelig tilhørte. Ved å la seg inspirere av Leif Preus sin fascinasjon for farge, teknologi og vitenskap inviterer Sakte fargefotografi-utstillingen oss også til å reflektere over hvordan fargeinterferensfotografi er blitt utelukket fra mediets alminnelige historie.

Utstillingens kuratorer:

Dr. Hanin Hannouch (Post-Doc, Ethnologisches Museum, Berlin State Museums (Prussian Cultural Heritage Foundation)/ Max-Planck Kunsthistorisches Institut in Florenz)

Jens Gold, ph.d.-kandidat UiO, konservator for fotografi og tekniske objekter, Preus Museum