Wall of Fame: Marianne Heske
Marianne Heske (1946-) er mest kjent for Prosjekt Gjerdeløa, der hun forflyttet et lite uthus fra bygda Tafjord til Pompidou-senteret i Paris og tilbake igjen. De presise fotografiene av hendelsen er nærmest ikoniske. I mars og april vises serien på veggen "Wall of fame" i utstillingen Fra synsmaskiner til Instagram.
Gjennom hele 1970-tallet produserte Marianne Heske konseptuelle arbeider, blant annet ved hjelp av dukkehoder, noe som lenge var hennes varemerke. Men i 1980, etter å ha flyttet hjem til Norge fra opphold i Paris, London og Maastricht, gjennomførte hun Prosjekt Gjerdeløa som er blitt stående som et av hennes hovedverk og et av de viktigste handlingsbaserte verk i norsk kunsthistorie. Årsakene til dette er både verkets karakter og dets brede internasjonale og nasjonale mottakelse, først på Biennalen i Paris, deretter på Henie Onstad Kunstsenter utenfor Oslo.
Et uthus i Paris
Prosjekt Gjerdeløa besto av forflytningen av et lite uthus fra bygda Tafjord til Pompidou-senteret i Paris og tilbake til Tafjord. Det var ifølge Heske hennes måte å visualisere de kulturelle og kunstneriske motsetningene mellom sitt hjemlige miljø og det internasjonale miljøet i Paris.
I utstillingen mottok publikum et ark med en sekvens bestående av 12 fotografier på den ene siden og kunstnerens kommentar til verket på den andre: «Prosjektet representerer en reversering av det sedvanlige mønsteret for kulturelle strømninger, fra senter til periferi. Temaet her er: Fra et område i Tafjord-fjellene til kulturområdet i Sentraleuropa.»
Et symbol på forskjellene
Prosjekt Gjerdeløa er, i tråd med kunstnerens intensjoner, blitt stående som et symbol på forskjellen mellom det perifere norske kunstmiljøet og den internasjonale kunstscenen. En av årsakene til dette er den bevisste fotostrategien kunstneren fulgte: Arbeidet med demonteringen, transporten gjennom det vestlandske fjordlandskapet og remonteringen i det hypermoderne Pompidousenteret med sine hvite vegger og eksponerte rørføring i taket.
Fotografiene av alt dette er presise, nærmest ikoniske, og bidrar til å fastslå verkets symbolske betydning.
Fotografiene ble kjøpt inn til museet i forbindelse med utstillingen "Kunsten å falle" i 2009.