Wall of Fame/november: Sigurd Fandango
Fotografen Sigurd Fandango (f. 1986) står i dialog med en humanistisk fotografitradisjon som ikke har fokus på nød og lidelse, men på menneskehetens positive sider. Han skildrer miljø og ikke nyhetshendelser, og fotografiene hans ligner ikke de øyeblikksbildene vi er vant med i nyhetsbildet.
Han har i det siste tiåret gjort seg særlig bemerket med gode bildefortellinger og portretter bl.a. i D2, helgemagasinet til Dagens Næringsliv som er kjent for å publisere kvalitetsfotografi.
Fandango er oppvokst på Lambertseter i Oslo. Han plukket tidlig opp kameraet og har stort sett lært seg det meste selv. Med unntak av opphold ved linjen Visual Art ved Holy Spirit College i Australia i 2003, har ungdommelig pågangsmot og virkelyst ført han fra en sivilarbeiderstilling i gatemagasinet =Oslo til å bli en markant skikkelse i norsk fotografi. Siden 2006 har Fandango opparbeidet seg en imponerende CV som i tillegg til D2 viser til oppdrag for Dagbladet, Aftenposten, Det Norske Teater, Nationaltheatret, Coca Cola Norge m.fl. Du finner også Fandangos fotografier i en rekke norske bøker og han startet tidlig i karrieren samarbeid med forlag som Flux og Press.
En allsidig fotograf
Fandangos portfolio vitner om allsidighet. På fotografens hjemmeside finner du bilder av mat, mote, portrett, nyhetsbilder og reportasje. Samtidig har mannen stil. Et særtrekk ved Fandangos bilder er måten han blander visuelle referanser hentet fra ulike sjangere i ett og samme fotografi. Et sjangeroverskridende blikk og en aktiv bruk av lys gjør at fotografiene hans skiller seg ut i samtidens mylder av bilder. Han er heller ikke redd for å utfordre etablerte sannheter. Mange av hans reportasjefotografier har hint av iscenesattfotografi og har en tydelig regi. Dette gir hans bilder en visuell signatur som gjør det mulig å gjenkjenne en «Fandango».
Afrikas tiår
Preus museum eier kun en liten samling med 16 fotografier. Bildene ble innkjøpt av museet i 2011 i forbindelse med at Fandango var hovedutstiller på Fotografiets dag. 11 av dem er hentet fra artikkelserien «Afrikas tiår», som stod på trykk i Aftenposten i desember 2010. Artiklene tok for seg de positive endringene som var synlig på det afrikanske kontinentet. Fandango dokumenterte noen av suksesshistoriene til verdensdelen som ofte ensidig blir knyttet til fattigdom og nød.
I nettopp «Afrikas tiår» er det tydelig hvordan Fandango bruker andre visuelle virkemidler enn de vi tradisjonelt forbinder med dokumentar- og reportasjefotografi. Han velger nye motiver og bruker sterke farger samt en glamorøs lyssetting. Bildene kommuniserer med positive assosiasjoner og åpner våre øyne for et Afrika i vekst. Fandangos fotografier bidrar til å bygge ned fordommer og et ensidig blikk på et stort kontinent som rommer flere fortellinger enn mislykkede demokratiseringsprosjekter, krig, vold og hungersnød.
Reflektert forhold til mediet
I møte med Fandangos fotografier blir vi minnet på hvor kraftfullt mediet er. Bildene vi møter gjennom analoge og digitale kanaler former vår opplevelse av «virkeligheten». Det gjør det ekstra viktig at fotografene selv har et reflektert forhold til hvilken del av sin samtidens historie de fanger og bidrar til å formidle.