fotocolor

fotocolor
2004
Fra 23.05.04
Til 22.08.04

Opplev verdens mest sjeldne fargefotografier!

Med utstillingen fotocolor 2004 satser Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum i Horten i sommer på å vise fargefotografiets utvikling fra den spede begynnelse frem til dagens mest avanserte utstyr.

Fra museets samlinger er det hentet frem nærmere 60 historiske fargekameraer som stilles ut med forklarende tekster og med eksempler på de forskjellige sinnrike og til dels eksentriske ideer som gjennom årene er blitt lansert for å løse fargefotografiets utfordringer.
Det er i år 10 år siden Den norske Stat vedtok å kjøpe Preus Fotomuseum. Selv om dagens museum på ingen måte er identisk med det private museet fra den gang, kan det herske liten tvil om at museet ikke  hadde eksistert slik det er i dag og i Horten uten Leif Preus. Det er derfor naturlig at Leif Preus kuraterer årets utstilling.
Utstillingens navn er dels valgt fordi begrepet kan oppfattes over store deler av verden på en rekke språk. Men fotocolor var også navnet på et av de første firmaer i Norge som på slutten av 1930-årene befattet seg med fremstilling av fargebilder på papir. På utstillingen vises et excellent blomsterfotografi fra 1938, i en kvalitet som tyder på at de kunne vært fotografert i dag. Kjell Sten Tollefsen (1913-2002), en av  utstillingens to hovedutstillere, arbeidet personlig i firmaet nettopp i på denne tiden. Den andre hovedutstilleren er den kjente norske motefotograf Knut Bry (f. 1946).
Verdens første visning av et farvefotografi fant sted i Royal Institution i London 17. mai (!) 1861 av den kjente fysiker James Clerc-Maxwell. Eksperimentet gjentas i museets utstilling, sammen med andre spennende demonstrasjoner.
Først i 1907 ble fotografiske plater tilgjengelig på markedet slik at det ble mulig også for menigmann å fotografere i farver. Platene gikk under navnet Autochrome, en fransk oppfinnelse hvor sort/hvitt emulsjon belagt med farvede stivelseskorn kunne gi egnede farvelysbilder. Også i Norge ble prosessen av domkirkearkitekt Grendahl med Autochrome-prosessen, delvis med selvlaget utstyr.
Det neste gjennombrudd kom i 1938 med Kodachrome-prosessen, hvor man fikk lysbilder i format 24x36 mm, montert i papprammer ferdig for projeksjon. Etter krigen gjorde den negative farvefilm for papirkopier sin entré, men først i slutten av 1960-årene kom vendepunktet som gjorde farvefotografering til allemannshobby.
I dag er det den digitale fotografering som dominerer, hvor den tradisjonelle sølvholdige film er erstattet av en brikke med halvledere som registrerer motivet delt opp i piksler (bildeelementer), som via  databehandling kan kopieres og manipuleres på et utall måter. Utstillingen beskriver og belyser ved eksempler forskjellen på disse to fotografiske metoder.
Verdens mest sjeldne farvefotografier. I et av utstillingsmontrene på utstillingen vises et par av de mest sjeldne farvefotoprosesser. Det er først og fremst noen unike Lippmannfotografier basert på et interferens-prinsipp. Disse farvefotografiene inneholder ikke farvestoffer i det hele tatt, men gjengir hele spekterets farver direkte ved stående lysbølger som reflekteres to ganger fra samme punkt, med en avstand mellom refleksene som tilsvarer de forskjellige farvers bølgelengde. Gabriel Lippmann vant Nobelprisen i fysikk på denne forskningsidé, som ble lansert allerede i 1891 i Frankrike. Prof. R.W. Woods (USA) diffraksjonsprosess kom i 1899, og bortsett fra de få eksemplarer av Woods prosess som befinner seg i Smithsonian i Washington D.C., er det norske fotomuseet antagelig eneste eier av bilder fra denne ytterst sjeldne farvefotoprosess.
fotocolor, også en utstilling for barn. Lys og farver og fotografi blir presentert på mange forskjellige måter i denne unike utstilling om farvefotografi. Barn vil stifte bekjentskap med farvelæren via Søstrene Primær, som i sine røde, grønne og blå kjoler dukker opp på utstillingen på forskjellige måter. Både barn og voksne vil ha glede av eksperimentet som antyder at det svenske flagget egentlig er en komplementær kopi av det norske, eller omvendt.
Lysbildeprogrammer. Kontinuerlig diaprojeksjon vil presentere fremragende eksempler på fotografi anvendt ved naturopptak, astronomisk fotografering, landskapsfotografier, fotoreportasjer osv. Det arbeides med et program med foredrag og spesielle omvisninger.

Følg med i pressen og museets webside.

Utstillingen åpner søndag 23. mai kl. 14