Boksamtale: Signe Marie Andersen
Kunstner Signe Marie Andersen snakker om sitt arbeid og fotobøker i samtale med bibliotekar og formidler Maja Holst Svendsen ved Preus museum.
På museet kan du nå se den aktuelle utstillingen som heter Tid, Sted og Rom, og som viser nye perspektiv på virkeligheter slik de fortelles gjennom tekstfragmenter og bilder fra innsatte, flyktninger og norske pensjonister. Stilt ut sammen med disse bidragene er det valgt ut et knippe verk av kunstnere som belyser relevante temaer. Et av temaene er isolasjon, som er kanskje noe vi forbinder med fengsel? Men vi kan også snakke om isolasjon i andre sammenhenger, i andre institusjoner, i samfunnsendringer og kanskje i ensomheten noen føler på? Det angår flere av oss. Uønsket isolasjon kan føre til store psykiske og fysiske plager, men isolasjon kan også være en måte å sikre og trygge mennesker. Signe Marie Andersens serie Isolasjon er bilder fra den skjermede avdelingen for demente på et sykehjem i Oslo, et sted hvor mennesker opplever isolasjon fra omverden.
Et utvalg av Andersens bilder kan ses som en del av den aktuelle utstillingen Tid, Sted, Rom på Preus museum.
Samtalen vil vare i underkant av en time og det vil være mulighet til å stille spørsmål. Det vil også bli anledning til å få en liten omvisning i utstillingen i etterkant av samtalen.
Signe Marie Andersens bilder fra prosjektet "Isolasjon" i utstillingen Tid, Sted, Rom.
Foto: Ana Gonçalves/Preus museum
Boksamtale med Signe Marie Andersen og Maja Holst Svendsen
Inne i utstillingen på Preus museum kl 10:00
NB! Påmelding via e-post innen 24. august
Samtale er inkludert i inngangsbilletten.
© Signe Marie Andersen, The Head, 2020. Preus museums samling
Vis utvidet bildetekstSigne Marie Andersen – Isolasjon
I serien Isolasjon har Signe Marie Andersen fotografert den skjermede avdelingen for demente på et sykehjem i Oslo. 80 prosent av sykehjemsbeboerne i Norge har demens. De fleste av disse bor på lukkede avdelinger der oppholdet varer livet ut. Å lukke dører betyr frihetsberøvelse og er en form for isolasjon. Men det er også ment å skjerme pasientene for en uoversiktlig verden som de ikke kan orientere seg i. Som Andersen formulerer det; Når verden utenfor er blitt for stor, og den indre verden er blitt for liten, så finnes det en tredje verden, den skjermede avdelingen. Den er ikke valgt selv, og den kan oppleves både trygg og skremmende. I denne verden beveger menneskene seg med sine fragmenterte minner, de søker etter bekreftelse og kanskje familien sin. De blir skuffet og glade. De er bak lukkede dører, skjermet fra den store verden og i sin egen tid. Det er denne verdenen Signe Marie Andersen prøver å finne ut av i sin billedserie.