Norge før og nå

Landskapsgeografen og fotografen Puschmann har skapt et fascinerende prosjekt der samtid møter fortid i en visuell fortelling om endringer av den norske bygd- og bylandskap.  

Metoden kalles refotografering. Ved hjelp av de historiske bildene til bl.a. Per Adolf Thorén (1830-1909), Axel Lindahl (1841-1906) og Ander Beer Wilse (1865-1949) finner Puschmann tilbake til fotografens ståsted i eksponeringsøyeblikket. For at motivet skal bli mest mulig identisk velger han en linse med samme brennvidde og tilnærmet samme lysforhold. En nøyaktig refotografering kan gi et nærmest identisk motiv av det stedet som tidligere har blitt fotografert. Når de to bildene sidestilles vil de fysiske endringene landskapet har gjennomgått tre klart frem.

Axel Lindahl/Oskar Puschmann, 1890/2004. Torpo i Hallingdal, Ål kommune, Buskerud.

Vis utvidet bildetekst

Det gamle bildet viser et typisk landskap fra håndredskapenes tid. Særlig iøynefallende er de mange kornstaurene som står på jordene med kornband til tørk. I dag blir de fleste av bondens gjøremål utført av maskiner, og ressursbruken er kraftig endret. At vedfyring for lengst er erstattet med elektrisitet, gjør også at trærne fritt får vokse, samtidig som ledningsspenn og -stolper er blitt dominerende innslag i våre landskap.

Puschmanns bilder har publikumsappell, men motivasjonen bak prosjektet handler om å synliggjøre hvilke store samfunnsendringer Norge har gjennomgått på 100 år. Gjennom bildeparene blir vår tids prioriteringer tydelige: at samferdsel går foran god matjord og at norske jordbruk stadig legges ned. Det siste fører til at kulturlandskapet gror igjen. Puschmanns håp er at arbeidet han nedlegger vil stimulere til refleksjon og konstruktiv debatt om landskapets utvikling og vår bruk av naturressurser.

Puschmanns bildepar kan ha et tidsspenn på 150 år eller i enkelte tilfelle på bare noen timer. Det avgjørende for om det blir tatt et nytt bilde er at det har skjedd en endring som f.eks. brann, hogst, slått etc. og at bildene dermed har en historie å fortelle.

Begge prosjekter er systematisk dokumentert med GPS lokasjon, dato og klokkeslett. Informasjonen og bildene skal etterhvert overføres til Norsk Folkemuseum, der det vil være tilgjengelig for neste generasjons refotografering av vår tids endringer.

Serien «Tilbakeblikk – norske landskap i endring» har pågått siden 2002, og har resultert i en vandreutstilling (2005), en bok (2006) og er publisert på nettstedet tilbakeblikk.no som ble lansert i 2013.

Anders Beer Wilse/Oskar Puschmann, Brøtsø, Tjøme kommune, Vestfold1911/2004.

Vis utvidet bildetekst

Langs hele Skagerrakkysten har kystfolket funnet sitt tilholdssted bak en lav, men skjermende skjærgårdskrans. Med husene lavt i terrenget, mellom knauser og koller, bodde de forholdsvis lunt, skjermet mot høst- og vinterstormer. Utover 1900-tallet kom nyere hytter og hus til i hopetall, men likevel ble oppsiktsvekkende mange gamle hus og småsteder bevart. Kombinasjonen av myndighetenes restriktive utbyggingspolitikk og eiernes kjærlighet til både hus, sted og historien har nok bidratt til det.