Tilbakeblikk på norske kulturlandskap

Utstillingen viser bildepar med noen av de endringene som er skjedd i landskapet de siste 125 år. NIBIOs fotograf Oskar Puschmann har refotografert alle bildene, og utstillingen er blant annet vist på Gardermoen, Maihaugen, Norsk Høstfest (Minot, USA), flere nasjonale museer, og ulike kjøpesentre. Puschmann vil også holde foredrag om prosjektet og endringene han ser kl 13.30 på Fotografiets dag 21. august.

- Vi så raskt at det var et behov for å visualisere endringene rundt oss. Det er ikke så lett å huske hvordan landskapet så ut, forteller Puschmann, som har arbeidet med det norske kulturlandskapets endringer i over 20 år.
Med utgangspunkt i fotografiene til de gamle landskapsfotografene Axel Lindahl og Anders B. Wilse, har Puschmann fotografert på nytt de samme stedene 80-125 år seinere.

- Bildene viser jo ofte dramatiske endringer. Mye har grodd igjen, og noen steder har det skjedd store omveltninger i samfunnslivet som manifesterer seg i et endret kulturlandskap, forteller Puschmann.

Men det kan også skje mye i løpet av kort tid.

- Ja, dramatiske endringer som for eksempel utbyggingen av ny hovedflyplass på Gardermoen, setter sine spor. Jeg vokste selv opp i området langs jernbanetraséen til Flytoget, og i dag er det ikke råd å kjenne seg igjen, forteller Puschmann, som også har benyttet mange av de kjente Aune-postkortene for å dokumentere endringer i kulturlandskapet i nyere tid.

Foto: Axel Lindahl 1880-1890/Oskar Puschmann 2004, Hammerfest, Finnmark

Endringer i landskapet finnes i mange ulike former og kan ha stor betydning på både kort og lang sikt. Det menneskeskapte kulturlandskapet blir mindre tilgjengelig og endrer karakter når kulturpåvirkningen opphører. Gjengroing påvirker blant annet den delen av turistnæringen som selger landskaps-opplevelser. Bygninger kan ha stor betydning for landskapsopplevelsen, og når de gamle forsvinner eller det kommer nye er det få som er likegyldige.

Bruk av bilder er en effektiv måte for å vise utvikling. Interessen for landskapet som en ressurs er økende, både nasjonalt og internasjonalt. Dette kommer til uttrykk gjennom Den europeiske landskapskonvensjonen, som Norge var en av de første til å undertegne. Konvensjonen har som målsetting å bevisstgjøre publikum, næringsliv og offentlige myndigheter om verdiene i landskapet vårt.

- Vi mener bildene er med på å gjøre debatten og avgjørelsene både forståelig og engasjerende for alle, forteller Puschmann.

Mer om prosjektet finner du på Tilbakeblikk.no. eller i Aftenpostens artikkel.

Lagre