Utekino: Buena Vista Social Club

Regissør Wim Wenders og gitarist Ry Cooder ankom Havana i 1998, bare kort tid etter at Cooder hadde sluppet sitt første album med denne gjengen. Han ville introdusere menneskene bak musikken. Spesielt fascinert er Cooder av Ibrahim Ferrer – den karismatiske sangeren som bare få år tidligere hadde gitt opp håpet om igjen å kunne leve av musikken.

Cooder og Wenders gir oss varme møter med gjengen, men velger å la filmens fokus være opptak fra de etterlengtede konsertene avholdt i henholdsvis New York og Amsterdam i 1999. De musikalsk innslagene krydres med musikernes beretninger om eget liv og virke.

Regissør Wim Wenders bruker lange strekk med musikk for å gi de involverte muligheten til å virkelig skinne – en etter en. Vi møter de eldre musikerne både i studio og på scenen, samtidig som den hollandske regissøren krydrer filmen med bilder, skutt på vakkert vis med Havana som bakteppe.

Han fanger følelsen av å være tilstede i de gitte scenarioene – være seg i musikernes hjem, i konsertsalen eller i et fuktig studio.

«Buena Vista Social Club» er en film som bruker lite tid på melankoli, og godt er det. De involverte er kanskje gamle og grå, men livsgnisten er det lite å utsette på. Humøret smitter på oss seere, og gir oss håp i møte den irreversible alderdommen.

(Kilde: Filter Film og TV)