Week 24 - 20
Per Maning (1942-) Seal in profile (Venezia), 1995, Sølvgelatin på barytt. Tilhører Preus museums samling.
Har dyr sjel?
Fra 1988 til 1993 tilbragte Per Maning masse tid ved saltvannsakvariene på blant annet Akvariet i Bergen og Fiskeri- og Søfartsmuseet i Esbjerg. Tålmodig tilbrakte han lang tid sammen med dyrene for å bli akseptert og oppnådde på den måten en spesiell form for kontakt som gjenspeiler seg i bildene.
Bildene fra tiden med selene er mer like det vi er vant til ved portrettfotografering av mennesker enn bilder av dyr. Dette sort-hvite bildet av selen som elegant svømmer forbi glassrutene i akvariet får oss ikke til å tenke på et lidende dyr i fangenskap, men på et stolt individ som strutter av selvtillit og nysgjerrighet.
Maning har i bildene av selene bevisst fokusert på de biologiske og fysiske likhetene mellom oss mennesker og selene noe som gjør at vi ser på bildene hans med en følelse av fellesskap og nærhet snarere enn som representasjoner av et dyr. Dette minner oss ikke bare på hvor nær vi kan være dyr, men også på hvor like oss selv de faktisk er.
I 1995 ble Per Maning den første norske kunstneren som arbeidet med fotografi som deltok på Veneziabiennalen. Arbeidene som ble vist var selebildene. Det at Maning som fotograf fikk representere Norge på Veneziabiennalen er et av de viktigste øyeblikkene i historien til kunstfotografiet i Norge. Manings sel i profil er et av mange bilder du kan studere nærmere i utstillingen The Young Lions – Norsk kamerabasert kunst 1977 – 2017 på Preus museum.