Week 40 - 2016
August Sander, Vandrende murerlærling ca. 1927. Tilhører Preus museums samling.
Tidens ansikt
August Sander (1876 – 1964) hadde en plan. Han ville portrettere et tverrsnitt av alle yrkesgrupper i den tyske befolkningen, og utgi førtifem portfolioer over mennesker i det tjuende århundre.
Sander utviklet en taksonomi for sine bilder som er ment å gjenspeile de ulike sosiale klasser i det tyske samfunnet. Blant hans klassifikasjoner er bønder, faglærte arbeidere, advokater, soldater, bankfolk og kjøpmenn, kvinner, intellektuelle, kunstnere, musikere og poeter og ikke minst marginaliserte grupper som sinnssyke, sigøynere og tiggere. Murerlærlingen på bildet får representere den faglærte arbeideren.
Oppsettet han brukte lignet det man benyttet seg av tidlig i fotohistorien; han fotograferte skarpe bilder i hel- og halvfigur, gjerne med rekvisitter eller klær som kunne fortelle noe om yrket de tilhørte. Prosjektet hans var modernistisk, i hvert fall ble det forstått sånn av generasjonen som kom etter han.
Bildespråket hans er knyttet til kunstretningen Den Nye Sakligheten (Neue Sachlichkeit) fra 1920 og 30-tallet som gikk mot den tradisjonelle ekspresjonismen og futurismen, og ville heller skape virkelighetens bilder, en form for sosialrealisme. Han insisterte på tre prinsipper når han fotograferte; «Se, observer, og tenk korrekt!»
Det enorme prosjektet til Sander ble aldri fullført, men han publiserte 60 portretter i «Antlitz der Zeit» (Tidens ansikter). Da Nazistpartiet kom til makten i Tyskland i 1933, ble kopier av boka og trykkeplatene som ble brukt til å produsere den, ødelagt etter ordre fra regjeringen. Sanders bilder viste jo at mange medlemmer av det tyske folk ikke hadde de ariske trekkene som skulle være kjennetegn for den tyske rase. Rundt 1942 flyttet han ut på landet, slik at han kunne redde de fleste av sine bilder mens hans studio ble ødelagt i et bombeangrep i 1944.
Arkivet etter Sander finnes i dag i Köln og omfatter 40 000 negativer. Preus museum har fire fotografier av August Sander i samlingen, og en utgave av boka «Antlitz der Zeit» fra 1929 finnes i museets bibliotek.