STED Bastøy fengsel | Preus museum / Workshopen STED Bastøy fengsel

Opplev utstillingene Path arrow

Formidling og grupper Path arrow

Prosjektet TID STED ROM Path arrow

Workshopen STED Bastøy fengsel Path arrow

STED Bastøy fengsel

Ahdi

Jeg bor på den andre siden. Jeg kan bare se eller peke hjem på det, men jeg kan ikke nå det eller ta på det.

Jeg har vært gjennom mange ting i livet mitt.Dette er sånn livet føles.Det kommer mot deg som en bølge og man må bare komme gjennom det. Og så, når man har klart det, må man forberede seg på neste bølge.Det er aldri bare eén bølge.Jeg ser på livet som et hav. Livet er ganske stort og havet er fylt av bølger, så du må være sterk. Hver ting i livet er en vanskelig bølge og bølgene treffer ikke bare deg.

Det er syv milliarder folk i verden og noen ganger er du helt alene, litt som den her steinen.Denne steinen er stempla. Når jeg kommer ut, har jeg et stempel sånn som denne steinen.

Jeg kom hit til Norge helt alene.Jeg vet ikke hva som skjer når jeg kommer ut - jeg har jo blitt utvist. Fremtiden er liksom usikker, men jeg har håp.Å be til Gud er dér jeg får styrke.

Ingen i et fengsel sier at de gråter.Å sone er en straff som påvirker veldig mange andre enn deg selv, og det gjør vondt at du ikke kan gjøre noen ting for de på utsiden.

Det er liv på den andre siden av vannet og det er liv i vannet, men det er ingen der som hører deg - ingen som ser deg.Her ute står du helt alene

Benjamin

Den jævla muren.I syv år har jeg stirret på muren,utsikten har kun bestått av stein.Nå har muren stjålet en del,den prøver å svelge meg hel!

Her inne - det er også starten på noe nytt. Man har jo jern i ilden allerede, selv om livet starter på alvor når man kommer ut.
Her får du litt på litt, det er bra.Når du kommer ut, så kommer alt.

Etter fem sinnemestringskurs, så er det ingenting som har hjulpet like mye som at jeg begynte å skrive - mine tanker, mine følelser, mine løsninger, mine åpenbaringer.Jeg skriver uavbrutt. Alt er følelser, alt kommer frem. Det blir litt nakent.
Ved å skrive etterlater jeg såre og vonde følelser på papiret. Det er lettere å strekke seg mot fremtiden, når man kan legge ting fra seg.

Jeg kjemper hardt for å fjerne en person, en maske, et ansikt, en gammel versjon.

Høst, vinter, sommer og vår,
jeg ser fargene skifte,
de kommer og går,
som oss er de fanget.I dager, måneder og år

Jeg har alltid sagt at jeg har ikke gjort noen skade der hjemme. Men etter hvert som jeg blir voksen har det falt meg inn, at det også er noe psykisk.Jeg har skapt mye bekymring, skade, stress. Jeg vil ikke ha besøk her. Det er min konsekvens. Min straff.

Tankerne svever og henger meg fasti mange år har jeg båret en utrolig tung last

Jeg holder ordet mitt, i den grad det er mulig, og jeg har gitt løftet mitt til de hjemme. Jeg kan ikke love at det ikke kommer bumper på veien, jeg kan ikke love at jeg ikke snubler. Men jeg har lovet at hvis jeg snubler så vil reise meg opp igjen - jeg blir ikke stående stille i det som var.

Bjørn

Det jeg følte når jeg tok dette bildet var frihet.
Det er noe helt annet enn det jeg følte i det fengselet jeg kom fra.Det er helt unikt her på Bastøy og det er det jeg vil uttrykke med bildene mine.

I lukket fengsel når du ble låst inn, så hadde du masse tid til å sitte og tenke, og det var ikke godt. Men her går du ute det meste av tiden.

Jeg var syk, jeg var sint og jeg glemte ting når jeg satt på lukket.Sønnene mine de har sagt det, at jeg er veldig forandret etter jeg er kom hit.

Det å komme hit det var veldig godt for psyken. Hadde jeg ikke kommet hit ville det gått galt.

Vinduet er oppe, gardinene er for.Jeg lukker aldri vinduet her. Hvis det er kaldt, vil jeg heller sette opp varmen. Jeg vil alltid ha vinduet oppe så jeg kan høre fuglene som kvitrer og sauene som breker.

Jeg har hatt et normalt liv.Jeg har jobbet og stiftet familie og så ble jeg skilt og fikk en ny kjæreste og ble gift igjen.Jeg har hatt et fyldig liv og det er jeg glad for.

Veien til ferja er veien til friheten. Når du går nedover den veien er du på vei til perm eller til besøk. Det er alltid fint å gå der.

Her har jeg det fint.Jeg liker jobben min på treverkstedet. Jeg liker å sykle. Det er fint at man kan sykle rundt her. Og så liker jeg å fiske. Jeg fisker veldig mye.Når jeg kommer ut er jeg 67. Tenk, da er jeg pensjonist. Når jeg kommer ut skal jeg ta meg atv barnebarna – være bestefar.

Jonas

Tiden frem til jeg skulle i fengselet her, da var det shit. Det å gå og vente. Og det å møte opp selv. Jeg prøvde å ta livet mitt. Tre ganger.Jeg måtte jo kvitte meg med alt jeg hadde. Jeg måtte si opp jobben min og selge alt. Jeg hadde bare en bag når jeg kom hit, og vil bare ha en bag når jeg kommer ut. Det er alt jeg har.

Alle sa det var godt at komme i norsk fengsel, men da jeg så kom inn på cellen og døren ble låst, det var helt forferdelig. Alt var dårlig. Der luktet jævlig. Kaldt vann. Jeg fikk ikke trent. Jeg fikk ikke laget mat. Jeg klarte ikke å snakke med noen. Jeg turte ikke gå ut til luftegården, der var der bare slåsskamp. Jeg hørte hele natten noen som skrek, noen som slo inn i veggen. Jeg fikk angst. Jeg har aldri slitt med angst før.Det eneste som var positivt det var de som jobbet der. Men jeg så ikke dem.

Det er vanskelig å være den skyggen man gjerne vil være. Jeg prøver ikke å være meg selv.

Jeg har en datter. De vil jo gjerne komme på besøk, men jeg ønsker det ikke.Det å slippe hånden hennes…

Jeg har aldri tatt på en hest før. De første tre dagene i stallen stod jeg på utsiden og så på den. Men jeg tenkte, at jeg skal tørre å gjøre det for datteren min.Det gir mening i hverdagen her. I hvert fall den ene hesten. Den er en kompis.

Jeg pratet ikke med henne når jeg satt på lukket, for da hadde jeg ikke noe positivt å si.Jeg snakket med henne nå når jeg var på fremstilling. Da fortalte jeg henne at pappa har klappet en hest og at pappa mater en rev - at jeg faktisk er venn med en hest.Hun tror meg jo ikke…

Veien til det friheten er kortmen samtidig den lengste smerte

Jeg har sittet her i fem måneder. Jeg sier jeg har forandret meg, men hvordan er det egentlig når jeg kommer ut?Jeg kan tenke på hvordan det må være når jeg kommer ut, men jeg vet det jo ikke.

Don Olav

Jeg føler ting veldig sterkt.

Jeg prøver å strekke meg opp mot himmelen.
Det er alt for mange mennesker som river andre mennesker ned.Du reiser deg selv best ved å bygge andre opp.

Det er mange skavanker og skjevheter her inne. Ting kommer til å være skjeve helt til noen retter dem opp.Ingen mennesker er perfekte.Der er mange skjevheter i samfunnet, mye ulikhet, men det kommer an på hvilken vinkel du ser det fra.Når vi kommer ut av fengslet ser folk kun våre skjevheter.

Det ser ut som om de kommer ut av intet. Jeg har veldig god kontakt med hestene, de dømmer oss ikke, de tar oss for hva vi er.

Veien ned er ganske dyp – men veien opp er like lang – husk å puste – du fødes på ny. For min del, jeg har fått mye kunnskap, det har ikke kun vært godt.

Mye i livet er veldig uklart, du ser deg selv hele tiden – men spørsmålet er; hvordan andre ser på deg.

Når du blir tatt fra frihet – så er det som en mørk sky som følger deg hele livet – det er som en mørk dømmende flekk.

Ingen vinduer rundt meg her er ikledd vertikale metallstenger – det er åpne vinduer av ordentlig glass med fine gardiner.

Kai

Det er mye historie her - de har stått her i mange år.Mange har grått der.
Noen har slått opp,og noen har blitt pappa i de boksene der.

De som sitter der oppe i andre etasje, er de som bestemmer framtida til oss her nede.

Dette er taxien hjem. Den betyr mye for alle. I uvær og solskinn kjører den alltid.Det er jo de andre som sitter ned og koser seg - det er jeg som lager kaffen, det er jeg som arbeider, det er jeg som er i beredskap.
Andre ganger, så kan jeg stå på dekket og se på solen gå ned - man får vannet i hodet.
Men samtidig er det stort. Jeg har jo den gule uniformen.
Vi vinker til dem på Bastø Fosen.Vi er båtgutter og viser hverandre respekt.

Vannet er gjerdet. Dyra har innhegninger og vi har vannet. Jeg føler meg fri i teltet når jeg kan brenne bål og la tankene vandre. Men jeg er likevel fanget.

På rommet mitt er jeg trygg. Her kan jeg senke skuldrene, se film, spille gitar og ringe mamma. Men, jeg må alltid låse døra – det er såret jeg bærer med meg etter mange lange år med låste dører på høysikkerhet. Det er jo mitt private sted, jeg ville ikke slippe dere helt inn.

Her inne er jeg trygg.
Ingen dømmer meg,
jeg er en av mange.
Jeg strekker meg ydmyk,
redd og naken mot fremtiden.
Drømmer om at det er
lys og håplangt der fremme …

Jeg ser en gutt som leter, som trenger håp. Det handler for meg om, hvor jeg har vært. Jeg har vært gjennom en vanskelig periode og jeg leter etter et håp, en visjon. Vi er liksom barn, som trenger en klem, kjærlighet.

Jeg har jo vært veldig heldig. Jeg har vært på retreat og jeg har vært på pilgrimsvandring, to ganger.Jeg har fått tilbud om hjelp, og jeg har tatt den imot med åpne armer.

Kevin

Det var veldig vanskelig for meg å sitte på lukket, men det har gjort meg sterk. Nå vil jeg gjerne hjelpe dem som har det vanskelig.

For meg er det viktig å være hjelpsom, snill og lyttende.Å hjelpe folk, det er jeg blitt veldig opptatt av etter at jeg kom i fengsel.

Jeg fant ut at jeg er mye sterkere enn jeg trodde.

Denne har jeg fått av sønnen min og den har alltid fulgt meg. Fra dag to i fengsel har den alltid stått på hylla mi.

Det er mange i min familie som har travhester og jeg har vært på travbanen mange, mange ganger, men jeg har aldri drevet med hest.Det er veldig givende, det å få mulighet til å ha ansvar, og gi omsorg.Hesten er alltid din venn, uansett om det regner eller solen skinner, uansett hva du har gjort.

Det er jo alltid en trigger. Det er min rus - det å spille.Jeg fikk valget av min samboer:enten tar du vare på meg og legger bort kortene, eller så får du være alene og jeg forlater deg. Det var ikke et valg som var så vanskelig.Game over!

Det er jo håp, trøst. Ting kan være tunge, men det vil alltid snu. For meg er der veldig tungt å være i fengsel, det er første gang, men det er en del av veien. Jeg har lært at selv om det er veldig vanskelig, så kan jeg klare det.

Jeg er født på en gård. Vi hadde geiter, kuer og jeg var alltid ute. Jeg var aldri inne.Når jeg kom til Norge som barn, så ble jeg innelåst på Romsås. Pappaen min var så bekymret, du må passe deg for rasisme, sa han. Men jeg ville ut; når du stenger barn inne så blir de rampete. Etter hvert ble jeg sendt til en onkel, hvor jeg kunne gå ut og gå tur.

Dette bildet symboliserer glede.
Det viser at noe er herlig, at det kan være godt å være her. Det viser at jeg alltid har godt humør.

Alt handler om tillit, det er ingen som hindrer deg i å gå der. Det er litt som på T-banen, når det står at du ikke skal krysse skinnene.Her er ting basert på tillit mellom mennesker og ikke regler. Det synes jeg er en fantastisk ting.

Det ser ut som om trærne har fått juling. De står sammen. Mann og kone.

Det slo meg at døren var uten håndtak i Halden. Når du ligger i en celle, så ser du på den døren. Da føler du frykt, og det er deprimerende. Ting kan gå galt, det kan brenne og så kan du ikke flykte.Når vi lekte gjemsel som barn så kunne man gjemme seg på et rom og holde håndtaket nede slik at ingen kunne komme inn.Det er komisk med en dør uten håndtak. Her på Bastøy er det håndtak, og man har egen nøkkel og kontroll på døra.

Jeg har prøvd å finne noe negativt med dette stedet, men jeg finner ingen ting.Her prøver de å finne løsninger. De hjelper deg, slik at systemet jobber for deg og ikke mot deg. I Halden var det annerledes.Her er alle mennesker.Alle betyr noe.Alle er viktige.Enkeltmennesker betyr noe.

Sneglen har en lang vei å gå. I lukka fengsel så hadde jeg en liten edderkopp som jeg fulgte med. Den var et liv. Her ute er det mange dyr, det er symbol på liv. Det samme med fuglene utenfor vinduet. Her ute har du alt, slanger, maur, hester.

Reven er for meg selve symbolet på Bastøy. Her er det naturen som står i sentrum, det er liv, det er dyr.Reven er populær og han blir godt behandlet. Han får mat og han får lov til å komme på besøk på rommene til folk.

Når du har fått en straff, så trenger du ikke gjøre det verre. I politikken sier de at det skal være rehabiliterende å være i fengsel. Men hvis de ikke behandler deg godt, så er jo realiteten annerledes.Men her på Bastøy er det realitet.Jeg kan ikke finne noe negativt om dette stedet!