Uke 4 - 2018
Dimitri Baltermants, Grief, 1942. Tilhører Preus museums samling
Sorg
Polskfødte Dmitri Baltermants hadde planlagt å bli mattelærer, men falt for fotografiet i stedet for. Han fotograferte for regjeringsavisa Izvestia i Sovjetunionen under andre verdenskrig, og skulle i utgangspunktet ta bilder som kunne heve befolkningens moral. Men Baltermans fotograferte det han så, og det var ikke vakkert. I januar 1942 var han i Kertsj på Krimhalvøya. To måneder tidligere hadde nazistene samlet byens 7000 jøder. «De drev ut hele familier – kvinner, eldre, barn» fortalte Baltermans flere år senere, «de fraktet dem til en skyttergrav hvor de skjøt dem».
Det var et dystert syn som møtte fotografen sammen med innbyggere fra byen. Området var fylt med lik, unge og gamle som var fryst i dødsøyeblikket. Pårørende gikk rundt på marken og lette etter sine kjære, noen jamret, andre hulket av sorg. Baltermans fotograferte igjen det han så. Men for de sovjetiske styresmaktene ble disse bildene for mye, de ønsket ikke å vise fram sitt eget folks lidelser. Som mange av Baltermans bilder, ble også dette sensurert, og ble ikke vist fram før flere tiår senere.
Lørdag 27. januar er den internasjonale minnedagen for Holocaust. Samme dato i 1945 nådde sovjetiske tropper fram til konsentrasjonsleiren Auschwitz og befridde de rundt 7000 fangene som fortsatt satt i leiren. De andre fangene ble i midten av januar 1945 tvunget ut på marsj vestover mot Tyskland. Et stort antall mennesker omkom underveis, noe som har bidratt til kallenavnet «Dødsmarsjene».