Saturn
Mens kjempeplaneten Saturn skygget for det blendende sollyset kunne romsonden Cassini studere planeten og dens ringer som aldri tidligere. Tidligere ukjente ringer ble oppdaget, og vår egen hjemplanet kunne også skimtes som en liten prikk, til venstre rett over de lysende hovedringene. Dette flotte panoramabildet ble til ved å sette sammen 165 bilder tatt med Cassinis vidvinkelkamera i løpet av nærmere tre timer 15. september 2006.
(NASA/JPL-Caltech/Space Science Institute og Susanne Pieth, German Aerospace Center)
Saturn er kjent for å ha de vakreste ringene i solsystemet.
Saturns ringer er svært imponerende, men de er ikke så tykke som man skulle tro. Mens Saturns ringer er 272 692 kilometer brede, er de bare cirka 100 meter tykke – samme astand som lengden på en fotballbane. De milliioner av biter som utgjør ringenes isete partikler er varierer sannsynligvis i størrelse fra støvkorn til de største som er store som små hus.
Saturn roterer en gang hver 10,5 time. Som Jupiter er den heller ikke sfærisk, men presses ut ved ekvatoren, men ikke like mye som Jupiter. Siden Saturn roterer så raskt, betyr det er planetens ekvator forflytter seg i 36 000 kilometer i timen, eller over 21 ganger raskere enn Jorden.
Saturn var den siste av planetene (sammen med Merkur, Venus, Mars og Jupiter) som de tidligste observatørene kjente til. Mens neste planet fra Solen, Uranus, kan sees med de blotte øye, må du vite hvor du skal se siden Saturn ikke er spesielt klar og ikke vekker så mye oppmerksomhet.
Hvor kommer ringene fra?
Det finns flere teorier som forklarer hvor Saturns vakre ringer kommer fra. De stamme fra:
- bitene av en måne som kolliderte med en komet eller asteroide,
- en komet eller en asteroide som ble slitt i stykker på grunn av Saturns tyngdekraft da den kom for nærme planeten eller
- partikler som ble dannet samtidig som Saturn, men planetens gravitasjon hindret dem i å danne en måne