Et sykdomsbilde

Li Wenliang (1986-2020) var legen som var den første til å advare om at Kina nå kunne stå ovenfor et nytt og ukjent Sars-virus. Det vi alle kjenner som Covid-19, og som hele verden får kjenne konsekvensene av.

I desember 2019 skal han i et internt nettforum ha informert om et sykdomstilfelle oppstått på et matmarked i Wuhan. Denne interne meldingen til tidligere medstudenter og kollegaer kom i myndighetens søkelys, og han ble kalt inn og måtte skrive under på et brev som erkjente at han hadde spredd rykter og falsk informasjon. Li døde av viruset 6.februar 2020. Dødsfallet hans gjorde virusets alvorsgrad tydelig. Ikoniske fotografier kjennetegnes ved å bli et bilde på en kompleks historie. Hvordan står dette bildet i historien om Covid –19; en pandemi vi fortsatt ikke kjenner følgene av?

Fototeoretikeren Fred Ritchin gjør oss oppmerksomme på at fotojournalismen i større grad er reaktiv enn proaktiv. Det vil si at istedenfor å vise oss strategier som kan hjelpe til å forhindre det verste i å skje, så viser de til katastrofene. Bilder av kinesere med masker kan bli symbolet på hvordan ille ting kan skje med de andre, og dermed ikke oss. Det kan lett bli en forenkling av hvordan situasjonen ser ut. Kan dette sammenlignes med bilder av de oransje fangedraktene på Guatanamo? Draktene gir oss assosiasjoner om å være skyldig. De blir triggere og små frimerkelignende ikoner på smartphonen i det vi scroller og klikker oss gjennom dagens nyhetstrøm.

Kan dette bildet oppstå ikonisk status i en tid hvor flyten og delingen av bilder er mer horisontalt?  Det vi vet er at dette er en selfie, det er et selvportrett fra en sykeseng med en maske for oksygenhjelp. Så får det være opp til oss hvordan vi forstår det og tolker det.