Brikke fra felles minnebank

Noen ganger vet man ikke før etter at et bilde er tatt, at det kommer til å bli betydningsfullt. Andre ganger kan man være sikker på at en hendelse er så historisk viktig at bildene av den vil bli verdifulle for ettertiden. 

Dette fotografiet av tre menn med god avstand til hverandre er av det siste slaget. Det viser fenrik og leder for Milorg (motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig), Terje Rollem (1915-1993) som for 75 år siden overtok kommandoen over Akershus festning 11.mai 1945. De tyske okkupantene er representert ved major Josef Nichterlein (1886-1947)  og hans adjuntant Johannes Hamel.

Egentlig hadde Rollem sagt nei til fotografering, men Aftenpostens fotograf Johannes Stage (1889-1962) ble innkalt i siste liten for å dokumentere det hele. Det var Rollems overordnede troppsjef Viggo Didrichson som ønsket det, og Rollem skal i ettertid ha sagt; «heldigvis var Didrichson mer fornuftig enn meg».  Rollem selv tok ikke innover seg at det var et historisk øyeblikk han spilte en rolle i; han var bare på oppdrag. Men da det norske flagget ble heist, da skal han ha skjønt det: nå er krigen over!

Det kan være både tøft og rørende å lese om enkeltmenneskers tilbakeblikk på viktige hendelser. Bildet er blitt et av Norges mest kjente pressefotografier og er med på å prege vår oppfattelse av krigen i Norge og dens slutt.  Selv uten å ha levd under krigen, kan bilder som dette være med på å prege våre kollektive minner og det kan være verdt å reflektere over.

Flersidig historie

Erfaringen har lært oss at en historie som regel har flere sider, og at det også gjør fortellingen mer interessant og virkelighetsnær. I en artikkel i VG forteller Arthur Tennøe ved Nasjonalbiblioteket om den ukjente historien til bildet Norge elsker:

– Under hele krigen har Stage med sin fotografiske fagkunnskap stilt seg til rådighet for okkupasjonsmaktens propagandaapparat – både som fast ansatt i Aftenposten fra 1943 og som frilanser før det, sier Tennøe.

Videre forteller Tennøe i VG-artikkelen:

– Stage er jo fotografen som tok det som skulle bli det definitive fotografiet fra frigjøringen av Norge etter nazistenes okkupasjon. Det er blitt publisert og reprodusert i en grad som neppe noe annet norsk fotografi, har prydet en rekke norske hjem og har kommet til å stå som et symbol for norsk identitet og selvforståelse: Der står Milorg-mannen med nikkers og selbustrømper og tar imot Akershus festning fra tyskernes uniformskledde kommandant major Wilhelm Nichterlein. Og så viser det seg altså at samme Stage også tok det fotografiet av Vidkun Quisling som landsforræderen likte best av alle!

Etter krigen var det lite politisk oppgjør i den norske presse, og forfatter og historiker Bjørn Westlie hevder at mange innen pressen, også disse anonyme fotografene, som den gang ikke hadde egen byline, slapp billig unna rettsoppgjøret etter krigen.

Stage selv synes ikke å ha hatt noen refleksjon over sitt eget virke under krigen og det nærmest paradoksale ved at nettopp han skulle komme til å ta Norges mest ikoniske frigjøringsbilde.

Les artikkelen her