Marie & Bolette + Paulina
Jeg drømmer om mer aksept, mer nestekjærlighet, mer åpenhet og mer (kj)ærlighet og flere kvinner i fronten av kunsten
- Paulina Tamara
Da vi skulle invitere årets festivalutstiller til Fotografiets dag, gikk vi utenfor rammene av det vi vanligvis gjør til dette arrangementet – vi ga fotograf og kunstner Paulina Tamara i oppdrag å se på de historiske fotografiene til Marie Høeg og Bolette Berg med et nytt blikk.
Stemmerettsaktivistene og fotografene Marie Høeg (1866—1949) og Bolette Berg (1872—1944) drev fotostudioet Berg & Høeg i Horten fra 1895 til 1903. På 1980-tallet ble det funnet en rekke glassnegativer etter de to, som ble gitt til Preus museum. Blant disse fantes to esker merket «privat», som har fått størst oppmerksomhet. Bildene i eskene viser de to som leker med kjønnsroller og utfordrer portrettkonvensjoner i studio. Fotografiene har fått gjenklang internasjonalt, og særlig i skeive miljøer som ikke har så mange historiske forbilder å se opp til. Bildene er utgangspunkt for utstillingen Over regnbuen, Preus museums bidrag til Skeivt kulturår, som åpner på museet 28. mai med Hilde Herming som kurator. Marie & Bolette + Paulina monteres utendørs og avdukes samtidig.
Hvordan gjennomføre oppdraget?
Da Tamara fikk oppdraget, satte det i gang ville tanker om hvordan hun skulle gjennomføre det: - Første intuisjon var nølende, for hva skulle lille meg gjøre med disse «store» historiske bildene? Da jeg fikk tildelt bildene jeg kunne velge mellom, så jeg at de var allerede perfekte slik som de var. Marie og Bolette var gode og skolerte fotografer, og det var vanskelig å gjøre det lett. Det handler ikke om nyskapende kunst, men å reprodusere noe som allerede er viktig i en historisk sammenheng, ved å vise det frem i et nytt lys.
Hvordan skulle deres verden og Paulinas verden møtes? Skulle de komme til henne, eller hun til dem? Det endte med at de møttes et sted på midten, som var verken her eller der, men en slags ny dimensjon. Hele tiden med en lekenhet og letthet midt i det seriøse, og hele tiden med kontrollspørsmålet; —ville de ha likt det?
Skeive forbilder og "gaydar"
Paulina ble kjent med bildene til Berg & Høeg allerede på fotoskolen, og for henne som skeiv kvinne har bildene stor historisk verdi. I arbeidet med bildematerialet, stilte hun seg spørsmålet om hun kunne vite om de to damene var skeive. De levde jo sammen hele livet, men det finnes ingen kjente brev eller dagbøker etter dem. Særlig Marie var en kjent stemmerettsaktivist og kvinnesaksforkjemper, men Bolette vet vi lite om. Og det var ikke helt uvanlig at ugifte kvinner levde sammen på den tiden. Er det bare en påstand at de levde i et kjærlighetsforhold? Fikk hun en skeiv vibb av dem?
Paulina forklarer begrepet «gaydar» med at det er en spesiell energi mellom skeive mennesker, der blikk eller stemning får «alarmen» til å gå, eller at en i hvert fall blir oppmerksom. Hun forteller: - Jo mer jeg ble kjent med Marie og Bolette, jo mer fikk jeg bekreftet at de er som meg. Grunnen til at jeg kunne kjenne meg igjen, var at vi hadde lyst til å sette spørsmål ved påtvungne kjønnsroller. Det handler ikke så mye om seksuell legning, men om kjønnsroller og hvordan en forholder seg til det. Men det er jo det skeiv også handler om, om å gå utenfor normen, utenfor standarden. Og det er fortsatt krevende å være kvinne i dag, kanskje særlig for de som utfordrer og utforsker dagens norm.
Utenfor rammen
Paulina måtte bokstavelig talt tenke utenfor rammen. Den fotografiske rammen kan føles streng, både konkret og i overført betydning. Hun ville både utfordre og bryte rammen, både fysisk, men også gjøre det til noe større, ved bruke den skeive rammen til sin fordel.
Som hos Marie og Bolette, blir bildene til Paulina tatt i en privat setting, i et studio. Hun får også lov til å utfordre uten å bli sett på, det skjer i trygghet, i studioet som «safe space». Hun kan til en viss grad kontrollere utfallet i etterkant, ved å velge hva som skal vises eller ikke. Hun bruker også bilder som ikke er flatterende personlig, med bakgrunn i at bildene viser til noe som er større og viktigere enn hennes eget ego.
Et moralsk kompass
Marie og Bolettes bilder lå som kjent i en eske som var merket «privat». Er det da riktig å vise bildene offentlig? Er det greit å leke med dem, endre på dem? Paulina fikk beskjed fra museet om å bruke sitt moralske kompass, og hun har stilt seg spørsmålet hva det er, og hvem som lager det? Et moralsk kompass i forhold til hva?
—Jeg er jo en rebell, så når noen vanligvis sier nei, så vil jeg automatisk si ja. Ja, det er kanskje litt barnslig, men jeg tror barnslighet er livsnødvendig. Livet tar fortere slutt når du slutter å være barnslig. Og for meg som skeiv kvinne, er det viktig at de bildene kommer fram, for den skeive historien, som historiske forbilder, avslutter Paulina Tamara.
Om Paulina Tamara
Paulina Tamara er en Bergensbasert kunstner og fotograf med en master fra University for the Creative Arts - UCA i London. Hun undersøker hovedsakelig identitet og (skeiv) kultur gjennom bildene sine. Hun har stilt ut bildene sine på museum og flere av Norges samtidsgallerier, blant annet deltok hun på utstillingen «Skeivt uteliv» på Kulturhistorisk museum i Oslo under Oslo Pride i 2017. Utstillingen ble også vist på Universitetsmuseet i Bergen under Regnbuedagene i Bergen i 2018. Paulina har et stadig voksende arkivprosjekt der hun portretterer det skeive miljøet i Norge i serien kalt Dei andre, som også vises i utstillingen Over regnbuen på Preus museum. Hun har i det siste også beveget seg mot en performativ praksis som utforsker kjønnsroller og seksualitet.
Paulinas største drøm er mer aksept, mer nestekjærlighet, mer åpenhet og mer (kj)ærlighet og flere kvinner i fronten av kunsten.
Fotografiets dag – Queer edition arrangeres fredag 26. august og lørdag 27. august.
Vil du vite med om Marie Høeg og Bolette Berg, og se bildene deres? Klikk her
Paulina Tamara
er en Bergensbasert kunstner og fotograf med en master fra University for the Creative Arts - UCA i London. Hun undersøker hovedsakelig identitet og (skeiv) kultur gjennom bildene sine. Hun har stilt ut bildene sine på museum og flere av Norges samtidsgallerier, blant annet deltok hun på utstillingen «Skeivt uteliv» på Kulturhistorisk museum i Oslo under Oslo Pride i 2017. Utstillingen ble også vist på Universitetsmuseet i Bergen under Regnbuedagene i Bergen i 2018. Paulina har et stadig voksende arkivprosjekt der hun portretterer det skeive miljøet i Norge i serien kalt Dei andre, som også vises i utstillingen Over regnbuen på Preus museum. Hun har i det siste også beveget seg mot en performativ praksis som utforsker kjønnsroller og seksualitet.