Week 32 - 2020
Elisabeth Meyer, Barneparaden, 1955. Tilhører Preus museums samling.
Barneparaden
Den tyske litteraturkritikeren og filosofen Walter Benjamin(1892-1940) sa at fotografiet har en aura ved seg; «hva er aura egentlig, et selsomt spinn av rom og tid: den enestående fremtoning av noe fjernt, hvor nært det enn er». Som flere andre fotografier så kan også dette bildet vise til spenningen mellom det fjerne og utilnærmelige i tiden, men samtidig gi en følelse av nærvær ved at vi kan se på et fotografi her og nå, enten i en avis, på en nettside eller ved å holde det fysisk i hånden.
Vi kan også tenke oss et blikk inn i bildet og objektene vi ser på blir et du. For selv om det er mye å se i bildet; vi kan studere guttens flotte klær. Vi kan la oss fascinere av den forseggjorte figuren laget blant annet av tre og kanskje noe stoff. Vi kan studere menneskene i bakgrunnen og få en opplevelse av et folkerikt område eller fest. Kanskje ville bildet vært fargesprakende i farger? Eller vi kan bite oss merke i den nydelige og morsomme formen til skyggen under eselet og gutten. Likevel vil kanskje noen spørre seg: Hvem er gutten? Til forskjell fra malerier fra en svunnen tid, hvor vi etter hvert kanskje glemmer hvem som er på bildet, så er det ofte slik at i møte med fotografier så blir vi opptatt av hvem vi ser, for vi vet at det er noen vi ser på.
Bildet er tatt av fotografen Johanna Elisabeth Meyer (1899-1968), som var en fotojournalist fra Tønsberg og som skrev artikler for ulike magasiner. Hun foretok flere reiser iblant annet til Persia, Canada, India og i Mexico hvor dette bildet er tatt. Bildet har fått påskriften barneparaden og Meyer har nok dokumentert hendelsen for ivrige lesere av tidsskrifter som URD, eller Magasinet for alle.