Week 33 - 2020
Edward Sheriff Curtis, The Fisherman – Wisham, 1920. Orotone. Tilhører Preus museums samling
En gyllen mulighet
Edward S. Curtis var fotografen som ville dokumentere den amerikanske urbefolkningen før den forsvant – noe den heldigvis ikke gjorde. Arven etter Curtis blir av mange ansett som svært betydningsfull. Selv om han også har fått kritikk for å regissere og romantisere, er også bildene et viktig vitnesbyrd om mennesker, tradisjoner og levesett. I tillegg til 40 000 fotografier, etterlot han seg også mengder med tekst, lydopptak og en helaftens film.
Prosjektet til Curtis grenset til galskap, og det var tidkrevende og kostbart. For å finansiere reisene som strakk seg over hele det nordamerikanske kontinentet, lagde han egne eksklusive utgaver av noen av bildene. Bildet av fiskeren henger nå på utstilling på Preus museum og er et eksempel på nettopp det.
En orotone (eller gulltoning) lages ev et fotografi på en glassplate, der baksiden dekkes med et lag med gullpigmenter, eventuelt bladgull. Curtis satt pris på dybden og følelsen av gjennomsiktighet som disse bildene ga. Han sammenlignet vanlig fotografi og orotone med hvordan vakre steiner man plukker opp av elva blir kjedelige og livløse straks de tørker. En orotone fikk bildene til å «gnistre som en opal»
Om motivet forteller Curtis at fiskeren finner et sted med gunstige strømforhold der han kan hente opp laks ved hjelp av et langskaftet fiskeredskap. På gode dager kan han fange hundrevis av laks.
Benytt muligheten til å beundre en orotone i virkeligheten i museets utstilling – bildet på skjermen blir kjedelig og livløst i forhold, med Curtis’ egne ord!