Week 26 - 2016
Det man ikke kan se
Under bildet står det, oversatt til norsk; «Skjorten min var gjennomvåt av svette. Ølet smakte bra, men jeg var fortsatt tørst. En fyllik snakket høyt til en annen fyllik om Nixon. Jeg så en kakerlakk gå sakte langs kanten av en barkrakk. På jukeboksen begynte Glen Campbell å synge «Southern Nights». Jeg måtte på toalettet. En uteligger begynte å gå mot meg for å be om penger. Det var på tide å forlate stedet.»
Duane Michals (1932-) er en amerikansk eksentrisk fotokunstner som alltid gått sin egen vei. Michals er sønn av tsjekkiske katolikker, noe som antas å ha preget hans karriere som kunstner i form av religiøse forestillinger og identitetsproblematikk.
Ofte finnes det en surrealistisk tone i Michals kunst: dualitet, speilbilder, illusjoner, tomhet og drømmer er eksempler på temaer som går igjen, sammen med nakenhet, sex og homofili. Han er velkjent for sine bildeserier, men også for enkeltbilder som dette, som inneholder håndskrevet tekst.
Selv har han sagt at det er bevisst å tilføre tekst for å skape en egen identitet i bildene. «Det er alltid noen som kan lage en ny kopi av et bilde, men det er ingen som kan gjengi min håndskrift». Han forteller også om sine bilder at «Å se ord på en side gleder meg. Det er som en sti jeg har etterlatt meg, usikre, merkelige tegn, et bevis på at jeg har vært der».
Men det handler ikke bare om å gi et eget preg til bilde, det handler også om å skape flere dimensjoner. Bildet får en annen betydning med teksten, plutselig ser vi mer enn det som finnes i bildet. Og selv om du ikke kan se alt i bildet, kan du se hele bildet på Preus museum – i utstillingen En fotohistorie.