Boksamtale: Signe Marie Andersen
Kunstner Signe Marie Andersen snakker om sitt arbeid og fotobøker i samtale med bibliotekar og formidler Maja Holst Svendsen ved Preus museum.
På museet kan du nå se den aktuelle utstillingen som heter Tid, Sted og Rom, og som viser nye perspektiv på virkeligheter slik de fortelles gjennom tekstfragmenter og bilder fra innsatte, flyktninger og norske pensjonister. Stilt ut sammen med disse bidragene er det valgt ut et knippe verk av kunstnere som belyser relevante temaer. Et av temaene er isolasjon, som er kanskje noe vi forbinder med fengsel? Men vi kan også snakke om isolasjon i andre sammenhenger, i andre institusjoner, i samfunnsendringer og kanskje i ensomheten noen føler på? Det angår flere av oss. Uønsket isolasjon kan føre til store psykiske og fysiske plager, men isolasjon kan også være en måte å sikre og trygge mennesker. Signe Marie Andersens serie Isolasjon er bilder fra den skjermede avdelingen for demente på et sykehjem i Oslo, et sted hvor mennesker opplever isolasjon fra omverden.
Et utvalg av Andersens bilder kan ses som en del av den aktuelle utstillingen Tid, Sted, Rom på Preus museum.
Samtalen vil vare i underkant av en time og det vil være mulighet til å stille spørsmål. Det vil også bli anledning til å få en liten omvisning i utstillingen i etterkant av samtalen.
Signe Marie Andersens bilder fra prosjektet "Isolasjon" i utstillingen Tid, Sted, Rom.
Foto: Ana Gonçalves/Preus museum
Boksamtale med Signe Marie Andersen og Maja Holst Svendsen
Inne i utstillingen på Preus museum kl 10:00
NB! Påmelding via e-post innen 24. august
Samtale er inkludert i inngangsbilletten.
© Signe Marie Andersen, The Head, 2020. Preus museums samling
Show extended captionSigne Marie Andersen – Isolation
In the series Isolation, Signe Marie Andersen has photographed the screened ward for dementia at a nursing home in Oslo. 80 percent of the nursing home residents in Norway have dementia. Most of these live in closed wards where the stay lasts a lifetime. Closing doors means deprivation of liberty and is a form of isolation. But it is also meant to shield patients from a confusing world in which they cannot orient themselves. As Andersen puts it; When the outside world has become too big, and the inner world has become too small, then there is a third world, the sheltered department. It is not chosen by themselves, and it can be both safe and frightening. In this world, people move with their fragmented memories, they seek confirmation and perhaps their family. They are disappointed and happy. They are behind closed doors, sheltered from the big world and in their own time. This is the world Signe Marie Andersen is trying to resolve in her photo series.