Uke 52 - 2017
Når du har mistet livet ditt, hvordan lever du da?
«Er det jeg som står stille i tiden eller står tiden stille for meg?»
Bård
Inne mellom trærne utenfor allfarvei, ligger det åpne fengselet Søndre Vestfold, avdeling Berg. Et fengsel der de som soner lange dommer betaler den siste delen av sin straff. En liten verden, et samfunn av forulykkede som har mistet stemmen sin. Ingen av de som er her kjenner hverandre på ordentlig, og de vil heller ikke gjøre det - dømt som de er av andres blikk.
Prosjektet TID fra Berg fengsel var et forsøk på å åpne opp for en umulig samtale. Et forsøk på å opprette en lydhørhet for de som ikke får lov til å uttale seg. Ved å vende på blikket ble de som vanligvis blir betraktet de betraktende – de tause fikk en røst - de dømte fikk lov til å dømme ved bruk av blikket sitt. Utstyrt med kameraer og rustet med sine egne ord, fikk de 8 innsatte som deltok i oppgave å ta bilder av og reflektere rundt begrepet tid. Tiden i et fengsel, hvordan ser den ut og hvordan har hver og en tilpasset seg tiden? Når du har mistet livet ditt, hvordan lever du da?
I utstillingen Bending the Frame er prosjektet presentert i 8 store hvite rammer med 8 helt forskjellige historier. Disse bildene med ord, ord fra dem som vanligvis ikke blir hørt, har også blitt en del av den permanente samlingen til museet. De er et sterkt vitnesbyrd fra åtte mennesker og et viktig bidrag til samfunnsdebatten når det gjelder straff og fengsler.
Les mer om utstillingen Bending the Frame og prosjektet TID.