Månefaser

Nymåne

På dag null, på den tiden når Månens reise rundt Jorda begynner, passerer Månen en usynlig linje mellom Sola og Jorda. Da befinner Månen seg stort sett midt mellom Sola og Jorda, og «forsvinner» i det sterke sollyset, slik at vi ikke kan se den.

Noen få dager senere kommer Månen til å ha reist langt nok øst langs banen sin, og vi kan oppfatte den som en veldig tynn måneskive. Månen kommer til å vokse seg større for hver dag til den er 90 grader fra den usynlige linjen mellom Sola og Jorda som den startet fra.

Første kvarter

På den sjuende dagen befinner Månen seg 90 grader fra den usynlige linjen mellom Sola og Jorda. 90 grader er en fjerdedel av 360 grader som er en hel runde.

Siden Månen har nådd en fjerdedel av sin omløpsbane rundt Jorda, sier vi at Månen befinner seg i det første kvarteret. Fra Jorda virker det som Månen i denne fasen er halvt opplyst.

Fullmåne

På den fjortende dagen i sin omløpsbane befinner Månen seg 180 grader fra den usynlige linjen mellom Sola og Jorda. Når den befinner seg her, er den fullt opplyst av Solas stråler og vi ser en fullmåne på nattehimmelen.

Fra og med denne natten kommer vi til å se mindre og mindre av Månen til den når 270 grader av sin omløpsbane.  

Siste kvarteret

Cirka 22 dager etter at Månen startet sin ferd rundt Jorda når den 270 grader av sin omløpsbane og den månefasen som kalles det siste kvarteret. 270 grader motsvarer tre fjerdedeler av omløpsbanen på 360 grader.

Når Månen har passert denne fasen kommer vi til å se mindre og mindre av den, til den på nytt passerer den usynlige linjen på sin omløpsbane og begynner på en ny runde rundt Jorda som nymåne igjen.

Når står Månen opp?

Månen beveger seg 13 grader østover hver dag, i forhold til den bakomliggende stjernehimmelen. Dette medfører at Månen står opp cirka 50 minutter senere hver dag. Dette varierer i løpet av året, siden Månen ikke beveger seg med en konstant hastighet, og på grunn av at Månens omløpsbane er vinklet cirka fem grader i forhold til Jorda.

På den nordlige halvkule varierer tidsforskjellen mest i mars. Dette er fordi vinkelen mellom Månens omløpsbane og Jordas horisont er brattest da. I spetember er vinkelen mindre og tidsforskjellen når Månen står opp en dag i forhold til en annen blir mindre.

Den fasen Månen befinner seg i kan også si oss noe om hvilken tid Månen står opp. Dette er fordi Månens fase er et resultat av vinkelen i forhold til Sola. Når Månen befinner seg i det første kvarteret, 90 grader bort fra Sola, kommer den til å gå opp over horisonten i øst ved tilvtiden midt på dagen lokal tid. Fullmånen, som inntreffer når Månen befinner seg 180 grader bort fra Sola, står opp når Sola går ned i vest. Når Månen befinner seg i det siste kvarteret, 270 grader fra Sola, står den opp ved midnatt lokal tid.

Teksten er hentet og gjengitt med tillatelse fra Naturhistoriska Riksmuseet i Stockholm

www.nrm.se