Mars
Selvportrett av Curiosity, NASAs nyeste marsbil. Bakenden på bilen ses øverst til venstre og to av kjøretøyets høyre hjul ses også til venstre. Den kuperte kanten til Gale-krateret er synlig som en lys stripe i bakgrunnen. Noen grusbiter er også synlige oppå marsroveren. Bildet er tatt 7. august 2012.
(NASA/JPL-Caltech)
Mars er mest lik Jorda når man sammenligner dagens lengde og vinkelen av dens roterende akse; 24 timer og 37 minutter sammenlignet med våre 23 timer og 37 minutter og 25 grader sammenlignet med Jordas 23,5 grader. Men ettersom Mars ligger mye lenger bort fra Sola (227 900 000 km) er året der 669,6 dager langt.
Geologi på Mars
Mars er litt mer enn halve Jordas størrelse (6 787 km i diameter), men den har enorme geologiske formasjoner, større enn på noen annen planet.To eksempler:
- Olympus Mons, den største vulkanen i solsystemet, er 24 000 meter høy, tre ganger høyere enn Mount Everest, den høyeste toppen på Jorda.
- Vallis Marineris, som er et system av sprekker og kløfter, er 4500 kilometer lang (det er lenger enn det er fra Oslo til Gran Canaria), opptil 600 km bredt og 7 kilometer dypt.
Temperatur
Temperaturen på Merkur og Venus er for varm, Jordas temperatur er passe og Mars er for kald - Mars befinner seg rundt 80 millioner kilometer lenger unna Sola enn planeten vår. Temperaturen om natten på planetens nordlige halvkule avtar om sommeren til -88 ° C og varmes opp til -12 ° C midt på ettermiddagen. Vintertemperaturen på polene synker til -140 ° C, mens temperaturen ved ekvator på Mars noen ganger kan stige til 20 ° C.
En svevende appelsin
Til og med våre forfedre la merke til Mars fordi planeten er synlig for det blotte øye. De så at den beveger seg (akkurat som de andre planetene beveger seg) og at den har en klar rød-oransje farge. Fargen gis fra planetens overflate som er dekket av støvpartikler som består av store mengder av jernoksyd. Det samme støvet blåses opp i planetens himmel og får den til å se ferskenfarget ut, ikke blå som himmelen vi er vant til her på jorden.
Liv på Mars?
Om det er noen annen planet i solsystemet der det kan ha vært liv, eller der det kan finnes noen form for mikroskopisk liv i dag, så er det Mars. Forskningsresulteter fra et utall ulike romsonder både i omløpsbanen rundt planeten og fra utforskninger av overflaten, gir omfattende bevis på at det har vært store mengder flytende vann på Mars. Hvorvidt det fantes tilstrekkelig med vann og tid nok for at liv kunne oppstå før vannet, og dermed også livet, forsvant, er et spørsmål som vitenskapen ivrig forsøker å besvare.